20101226

Og der kom jula ...

Å Herremin. Årets kollektive fremstilling av dødssyndene grådighet, fråtseri, og latskap har endelig hatt sin premiere. Og etterhvert som vi entrer romjuls-fasen, og kanskje makter å utveksle et par ord med naboen mellom all tygginga av alskens matslag om alle julegavene vi fikk, så flesker vi til med nok to dødssynder: Misunnelse og hovmod.

Jula 2010 var nesten det samme som jula 2009 som var nesten det samme som jula 2008 som var nesten det samme som jula 2007 osv. . Tradisjontro ble det pynting av juletreet på Lillejulaften til "Grevinnen og Hovemesteren", med dertilhørende bannskap over at treet stod skjevt, og følgelig store vyer om å konstruere den ultimate juletrefoten - den som får treet til å stå i 90 grader, den som er så stabil at selv ikke en mannevond tornado hadde kunne veltet treet, den som sørger for at treet både beholder grønnfarge og samtlige barnåler. Og selvsagt ble det enda mer banning idet man oppdaget at man hadde glemt å kjøpe julegaver til en rekke personer, samtidig som man innså at det kanskje ikke blir særskilt populært å komme med ei flaske motorolje til et ett år gammlet spedbarn. Eller med et assortert utvalg magasiner og tidsskrifter fra øverste hylle på bensinstasjonen til en ganske pietetsfull mamma. Så man gikk og la seg i den naïve tro at julenissen faktisk eksisterer og vil ta seg av dette lille problem innen de neste 24 timer. Men det gjorde han jo selvsagt ikke, den lømmelen!

Julaften forløp med det sedvanlige fråtseritualet, også kalt Julefrokost. Og kan noen fortelle meg hvorfor vi har omlag tretti typer nedlagt sild, atten typer leverpostei, 477 ulike brødsorter, og hvert år tilføyes nye varianter - men når det kommer til julemiddagen, så har det ikke skjedd en eneste utvikling de siste femti årene? Etter å ha inntatt mer mat enn hva jeg normalt sett spiser i løpet av ei uke, ble det sløving foran TVen med min barndoms store forelskelse: Prinsen i "Tre nøtter til Askepott". På NRK sine hjemmesider var det nylig et innlegg om hvordan skuepillerne i denne filmen ser ut i dag. For mitt vedkommende var dette bare en bekreftelse på at jeg var svært tidlig ute med å gjøre durabelige skivebom hva utseendet til mine forelskelser angår. Foruten D da, selvfølgelig.
"Reisen til julestjernen" så jeg ikke, for da hadde jeg bedre ting å gjøre, som f.eks. å fråtse i julekaker. Dog, det maner til ettertanke når man stapper i seg så mye småkaker at man faktisk kan observere hvordan kroppen svulmer opp og vektnåla kjører racerbil over nok et ti-tall.
Og så kom rosinen i jule-underholdningens julepølse: Donald Duck. Og tradisjon tro satt jeg som støpt fast foran TVen med ei flaske julebrus og en pose Twist. På dette tidspunktet hadde jeg også ikledd meg et antrekk mer egnet for ukritisk fråtsing: Søppelsekk.

Dagens eneste halvseriøse innslag var besøket på kirkegården. Siden fordums dager pleier pappa og jeg å dra til gravlunden for å sette lys på de endelige hvilestedene til de som ikke lenger er blandt oss. Jeg synes dette er en av de fineste tradisjonene vi har i vår familie. Men så har jeg også vært velsignet med slektninger som var snille da de levde.

Programmet videre innebar de sedvanlige besøkene til pappas svirebrødre, som igjen har vært grunnen til at jeg lærte å kjøre bil før jeg ble kjønnsmoden. Fra gammelt av ble det jo som oftest satt fram det beste når det kom fremmedfolk til gårds. Og her i de dype skoger har det beste man kunne by på alltid vært ei flaske brennevin fra Vinmonopolet og ikke ens egen kjeller. Så, da sprettes korken, det skjenkes i glassene, pappa skåler, pappa drikker, og det er ti kilometer hjem. Og du begynner ikke å gå hjem når det er -30 grader ute. Min far skal på ingen måte klandres for å ha bedrevet barneoppdragelse i henhold til Norsk Standard. Aldri har jeg fått høre "Nei, det kan du ikke gjøre. Du er jo jente!". Hos pappa er det fortsatt mer devisen "Pøh! Det greier du! Eller er du ei mygg?!?". Men nok om alternativ oppdragelse i Nord-Norge. Siden det både var og er tilnærmet umulig å unngå befatning med alkohol i en eller annen form i Norge, så mente fattern for veldig lenge siden at selv om han tok seg et par skarpe i mitt nærvær på julaften, så trengte han ikke gå foran som et eksempel for fyllekjøring. I henhold til min fars logikk, var det bedre at hans elleve år gamle datter kjørte bilen enn at han som hadde drukket gjorde det. Og slikt blir det tradisjoner av, pappa drikker fortsatt og jeg kjører fortsatt. Eneste forskjellen er at jeg nå har sertifikat.

Disse besøkene til ymse onkler har alltid vært et av høydepunktene på julaften. Historiene sitter løst, og det gjorde de i år også - selv om jeg har hørt de fleste før. Historier som hvordan en hund stakk av med julebaksten til nabokjerringa og bar den hjem. Historier om min noe enfoldige tante som hadde uoffisielt konvertert til islam og vehement nektet å spise ribbe, da dette stred mot hennes tro. Det eneste hun spiste på julaften var julepølser. Eller historien om den julaften hvor det var -35 grader og det oppstod pipebrann i det lokale bedehuset under en julegudstjeneste. Min hedenske far og onkel ble vekket av hysteriske døgenikter av noen menn, og måtte komme til unnsetning, til tross for at de begge var lysår fra edru. Og under brannslukkingen hadde onkel bannet så mye at den omreisende predigeren hadde sitt sanne strev med å korse seg nok, og ikke holde stigen fast, med den konsekvens at stigen falt ned, og det gjorde selvsagt også mitt onkel. Og da bannet onkel enda mer, og siden har vi ikke hatt besøk av emissærer, evangelister, og omvandrende predigere her i bygda.

Rundt sju ringte som vanlig mamma og kjeftet for at vi fortsatt ikke var kommet hjem, og at maten stod og ventet, og at dette var i allefall siste jula hun kom til å feire med oss. For å redde både hus- og julefred var det bare å komme seg hjem, og det med litt mer enn lysets hastighet. 

Etter å ha fråtset i en av mine livretter - pinnekjøtt - var det endelig duket for den sosiopsykologiske eksamen i hvor godt man kjenner sine medmennesker. På folkemunne kalles denne eksamen også for "Julegaver". Hvis julegaver kan brukes som et mål på hvor godt ens familie og venner kjenner en, kan jeg bare hilse og si at det åpenbart er yderst få som kjenner meg i det hele tatt. Og det til tross for at jeg kan tilby en koldtbord av personligheter.
Altså, hva i svarte helvete skal jeg med en pakke servietter? Eller kubbelys med skjeløyde julenisser på? Koppen hvor det står "Verdens beste bestemor"? Snakk om selvforherligelse! Litersflasken med "parfyme" fra Euroshopper? Brevpost? T-skjorter påtrykket "Norway - land of the midnight sun and whalehunting" ? Håndduker? "Se & Hør"?
Og kan noen fortelle Tante Slange at jeg
a) Bruker klesstørrelse 34/36, og ikke 44/46
b) Ikke synes noe særlig om å få truser som skulle tilsi at jeg jobbet i de mer lugubre delene av et rødlys-distrikt

Jeg har i løpet av årene fått så mange fullstendig ubrukelige ting, at jeg uten problemer kunne åpne et museum over hvor blottet slektningene mine er for kjennskap til meg og min person. Og jeg har prøvd å utvide deres horisont. Jeg har til og med ønskelister på både Amazon og Bokkilden. Og du trenger ikke tilbringe mange timene i mitt nærvær for å forstå at jeg interesserer meg for mangt og meget. Herlighet, jeg er tildels så enkelt strikket sammen, at jeg er den minst vanskelige personen å kjøpe julegaver til. Jeg liker å lage mat - så hva med kokebøker? Og jeg elsker kjøkken-gadgets! Jeg arbeider som oversetter og tolk, så hva med engelske bøker (norske bøker er styggelig dyre)? Jeg pusler med både strikking, brodering, og søm - så hva med noe i den retning? Jeg blir faktisk glad for selvlagde gaver. Jeg er også gammel nok til å drikke vin. Eller champagne. Eller begge deler. Og jeg røyker som en skorstein.

Men for å komme tilbake til julaften. Etter at gavene var åpnet, og hele familien satt og tilføyet navn på sine respektive "Legges for hat i 2011"-lister, ble de sedvanlige ringe- og SMS-ritualene iverksatt. Men ikke for meg. Den Onde Damen takker ikke for tullball. Det eneste jeg gjorde var å skrive D en e-post om at neste år vil jeg helst feire jul med ham i Tyskland. Og så gikk mamma og pappa å la seg, og jeg ble oppe med hundene til vi alle sovnet av foran TVen til et programm om dødssynder.

Uansett - god jul.

20101220

O' jul med din vrede ...

... og manglende skrivelyst. Skrivevegring. Inspirasjonsløs. Motivasjonsløs. Jeg har skrevet tre innlegg, men ved gjennomlesingen måtte jeg bare fastslå at de ikke dugde. At de simpelthen var for dårlig. Kun verbale oppgulp og forsøk på å være morsom. Og å prøve å være morsom er like patetisk som for en psykopat å være menneskelig. Det blir som å "le" av lærerens vitser, ikke for at de er gode, men fordi man vil smiske og innynde seg hos vedkommende. Så jeg lar være. Jeg ser ingen hensikt i å skrive kun for skrivingens skyld. Dessuten er livet mitt ganske uspektakulært for tiden. Jeg jobber og jobber og jobber. Og det til tross, postkassa stinker fortsatt purre, siden den er full av purringer. Det er slikt som skjer når man prioriterer fyll og spetakkel i stedet for ansvarsfull oppførsel og dertilhørende betaling av regninger. Men jeg angrer ikke. I alle fall ikke før kemneren og noen mannevonde torpedoer står på døra. 
Dog, når det er sagt - jula er her. Og jul betyr å treffe gamle venner og havne på galeien med de. Og da er jo potensialet til stede for å slippe frem sitt alter ego og få være ond.


Forøvrig, da jeg reiste hjem sist uke, traff jeg en vag bekjent på flyplassen. Vi har verken sett eller snakket med hverandre på minst femten år. Men hun kjente meg igjen. Etter de sedvanlige høflighetsfrasene var unnagjort, spurte jeg henne hva hun arbeider med for tiden. Hun svarte at hun ikke jobber, hun er sykemeldt fordi hun sliter med angst. Og så forteller hun - som jeg altså ikke har sett eller snakket med på mange år - at hun ikke har brukt BH på minst ti år. På grunn av panikkanfallene og klaustrofobien. På et vis er dette akkurat den sosiale surrealismen Den Onde Damen henter sin inspirasjon ifra. Men å bruke et menneskes lidelse som grunnlag for å skrive noe morsomt, byder meg i mot. Det ville være både simpelt og stygt, tarvelig og trollete. Og ikke i tråd med Den Onde Damens prinsipper. 
Mennesker som er syke, og da særskilt de som er såkalt "syk på sinnet" synes jeg oppriktig synd på. De fleste er klar over sin egen irrasjonalitet. Mange skjemmes og gremmes av sine problemer. De vet at de har problemer, men makter ikke å bekjempe monsteret som hindrer de i å leve et såkalt fullverdig liv. Og til tross for at det er blitt noe mer åpenhet rundt emnet angst og depresjon i samfunnet, er stigmaet fortsatt vedvarende. De færreste har et problem med å fortelle at de har vært hos legen. Sågar enkelte anvender sosiale medier som Facebook som et organ for å fortelle i minste detalj om hva legen gjorde, sa, mente. Men de fleste har et problem med å si at de var hos psykologen, hvis de i det hele tatt tør å gå til psykolog. Hvis de i det hele tatt tør å innrømme ovenfor seg selv at de trenger hjelp.

Uansett, jeg ville bare si at jeg har skrivevegring.

20101209

Jada, alle skal få ...

... bare vent. Jeg har det bare litt travelt for tiden. Plutselig eksploderte bare arbeidsmengden, hvilket igjen har hatt som følge at jeg ikke har vært uforskammet og full siden fredag 26. November. Men da hærtok jeg da også en eller annen akevittflaske, og sang hhv. skrålte "Per Spelmann" på ei kneipe senere til tyskernes gru og fornøyelse. Må visstnok ha hatt det riktig gøyalt, da jeg tilbragte resten av helgen som vegetativ pasient mellom sofa og toalett. D fikk også kjørt seg, og ble innført i norsk drikkekulturs mer avanserte utartelser, som for eksempel rævkrok og håndbak. 


Men uansett: Det er jul, jeg har fortsatt ikke skrevet ønskeliste, men det trenger jeg vel heller ikke, da jeg er så ond. Og ondskap er også en egenskap, så i det henseende har jeg lyst til å plage postmenneskene der ute i verden. Dog, jeg trenger litt hjelp fra almuen der ute.
Derfor, alle som vil ha julekort fra Den Onde Damen, bes sende navn og adresse til:


denondedamen (snabel-a) aol dott com


(og bare tenk på hvor mye dette blir verdt når jeg har overtatt verden ... hu hu hu)




Jeg har som sagt ikke nok å gjøre ... ha ha ha(hysterisk latter)

20101126

Snørrunge!

1. I krigen mot kunstig intelligens: Eplemaskin vs. Den Onde Damen: 1 - 0
2. I krigen mot rennende nese: Snørr vs. Den Onde Damen: 1 - 0
3. I krigen mot stress: Elendig organisering vs. Den Onde Damen: 1 - 0


Om tolv timer skal jeg liksom svirre rundt som vertinne for omlag 100 mennesker. Og jeg skal liksom være hyggelig, behjelpelig, imøtekommende, sosial. Det eneste jeg er, er utmattet, forkjølet, snørrete, antisosial, og er i tillegg nærmest fri for ut rundt nesen og overleppa grunnet overdrevent tørking av nesesekreter. Og nå angrer jeg bitterlig på at jeg truet frisøren min med skambank og offentlig fornedrelse hvis ikke jeg fikk time idag. Akkurat nå hadde det vært en adskillig bedre idé å kunne ha lagt seg nedpå et par timer før den sosiale prostitusjonen skal iverksettes. 


Jada, Passau kommer. Og siden jeg ikke har nok baller i luften, har jeg også fått for meg å slå et slag for postvesenet denne jula, dvs. skrive julekort. Uka som kommer forsvinner i jobb, og siden D reiser bort neste helg, så har jeg sagt meg villig til korrekturlesing neste helg. Gratis til og med! Jeg bør så definitivt få min lønn i himmelen. Men da må jeg vel først bli troende, og ikke bare truende slik jeg vanligvis er. 


Orker ikke mere. Går og legger meg. Skal jo bare stå opp om to og en halv time. Scheisse!

20101119

Dustehelvetefaensmannskitdjevelsmakt = Eplemaskin

Altså - bare for å ha det klart: Jeg har hørt mangt et rosende ord om eplemaskinene. 


Steve Jobs' oppfinnelse frelser flere enn hva Åge Samulelsen gjorde med Maran Ata. Alt skal visstnok være så grymt med disse eplemaskinene. Intuitive og selvforklarende. Enkel håndtering. Logisk. 


KYSS MEG EN VISS PLASS! Det er de faen ta meg ikke! 


Jeg var som nevnt i et tidligere blogg-innlegg i Bayerns svar på Venezia i helga. Passau heter byen, og selv om det var dårlig med gondoler langs Donau og Inns bredder, var gamlebyen et skue for seg selv. Mye arkitektur fra barokkens tid, da spesielt domen. Men nok skvalder om det. Tilbake til denne eplekjekke eplemaskina. Her kobler jeg til kameraet for å laste ned 400+ bilder tatt i helga, og hva skjer? INGEN VERDENS TING! Fuck all, som de sier så (mindre) pent på engelsk. Ikke en gang et pop-up vindu; ikke noe beskjed om at en USB-port er i bruk; intet kamera funnet. Steve Jobs - you sucker of Satan's big, blue-veined throbbing cock! (Tusen hjertelig takk til den avdøde Bill Hicks for denne fenomenale uttalelsen)


Så selvklart blir det ikke mange tullebilder av en liten og en stor person nå. Fordi den helvetes eplemaskina ikke er i stand til å registrere at det er koblet til et kamera. 


Og jeg som hadde allerede forfattet det blogginnlegget. Herregud hvor morsomt det var. Jeg hadde helt sikkert vunnet en pris eller lignende - ja, kanskje en pokal - for mine skriveferdigheter innenfor reisejournalistikken. VG, Ringerud Budstikke, Alta Tidende, Die Zeit, The International Herald Tribune hadde alle solgt sine oldemødre bare for at jeg skulle forfatte et par velvalgte ord om et eller annet reisemål. 


Hmmm ... IDÉ! Kanskje jeg skal begynne å reise rundt i verden, som cyber-terrorist turist. Google Earth og Street View - ich komme! 
Potensielle reisemål: (Og her ønsker jeg å innskyte at klokka er halv tre på natta og jeg burde ha lagt meg for lenge siden)


- Paris (hvor Den Onde Damen trør til med can-can-spark og lyskestrekk ved Moulin Rouge)
- London (hvor Den Onde Damen blir arrestert og satt i The Tower)
- Cornwall (hvor Den Onde Damen prøver ut lokale meieriprodukter)
- Kambodsja (hvor Den Onde Damen fremfører Dead Kennedys "Holiday in Cambodia" på karaoke-bar)
- Nazca, Peru (hvor Den Onde Damen lager tøysete tegninger, Erich von Däniken blir gal fordi han ikke kan finne en plausibel forklaring på hvorfor de utenomjordiske har tegnet en ALF som viser finger'n, og alle blir litt sinte på Den Onde Damen)
- Gizeh-pyramidene (hvor Den Onde Damen flytter litt på et par av steinblokkene, og tar rød leppestift på sfinxen)
- Urquhart Slott ved Loch Ness (hvor Den Onde Damen tegner sjøormer overalt og skriver "Nessie was here, where were you?")
- Wien (hvor Den Onde Damen spiser Wienerbrød, Wienerpølse, drikker Wienerkaffe, og danser Wiener-vals)
- Bikini-øyene (hvor Den Onde Damen i protest tar på seg badedrakt)
- Oslo (hvor Den Onde Damen nok en gang prøver å mate løvene utenfor Stortinget med iskrem. Sist gang ble hun bedt om sporenstreks fjerne seg fra Statens eiendom. Til dette svarte Den Onde Damen bare: "Hold kjeften, jeg betaler skatt!" - hvilket jeg selvsagt ikke hadde gjort, da jeg hadde frikort. Hi hi hi)
- Vatikanet (hvor Den Onde Damen først må bryte seg inn, for senere å bli kastet på hue og rævva ut grunnet sedelighetsforbrytelser - hun ville bare titte litt under kjolen til Pave Benedikt)
- Sicilia (hvor Den Onde Damen blir den nye Gudmoren, men bare til mafiaen oppdager at hun ikke kan italiensk utover spaghetti, bolognese, carbonara, pizza osv. Hun blir nesten likvidert, men reddes av en munk som viser seg å være Hugh Jackman)
- Afghanistan/Pakistan (hvor Den Onde Damen - som den fjellgeita hun er - finner Bin Laden, sier "Fy fy" til ham, gir han ris på stumpen, mottar ei feit finnerlønn fra den amerikanske regjeringen samt lovnader om "a fair and decent trial", donerer alle pengene til noe hun virkelig tror på, og til slutt får Nobelprisen for fred, krig, politikk og sånt)




Sånn, jeg tror det rekker for nå. Har nemlig funnet en morsomt spill på Facebook som heter "Typing Defense" og det er det jeg akter å gjøre nå. Redde verden med ord. Hvis eple-elektronisk.databehandlingsmaskina tillater meg det, vel og bemerke. 

20101112

Faen!

Igår - mens jeg egentlig skulle gjøre ferdig en terrorist av en oversettelse -  skrev jeg endelig et innlegg i dette forsømte barnet mitt av en blogg. Og SÅ kom jeg trykket jeg noe feil, og vips!, der var alle historiene mine borte. Historier om absinth-fyll til 20 kroner glasset, dansing (eller noe som er besnærende likt epileptiske anfall i henhold til omgivelsene) med ufrivillig blotting av dinglepupper og flyvende prosjektiler i form av skotøy, seksuelle orienteringsvansker, Darth Vaders oppstandelse, sjelelig og sosial avlatshandel i form av en AIDS gala, frekke "av yrke: sønn"-kommentarer, og skikkelig slåsskamp med den konsekvens at hele den tyske operaen måtte tømmes fordi to sloghorer ikke klarte å holde hverken klær eller kjærestene sine i tømmene osv. . Helt borte! Vekk! Ikke lenger present. Det eneste som er igjen, er noen bilder. Som for eksempel det beryktede "Ondeblikket" til Den Onde Damen:








Og Darth Vaders oppstandelse som hunkjønn:






Og dette bildet hvor det påpekes at nei, jeg er ikke hun som står og klør seg i ræva. Jeg er hun lille blonde som suller i seg et glass med rød morsom-saft:




Uansett, jeg reiser til det bayeriske Venezia idag. Etter to helger med særs ufin behandling av omgivelsene, ser jeg meg nødt til å forlate Berlin for en liten stund. Hvis ikke, er potensialet for  at utsagnet "Tyskerne kommer!" blir endret til "Nordkvinnen kommer! - redd det som reddes kan!".


Forøvrig, D var på feiring av karneval-åpninga igår. Nå ligger han som et stykke bedervet kjøtt  på tvers i senga. I så henseende lurer jeg på om det er greit at jeg sprayer han litt med selvbrunings-sprayen? Sånn typ midt i panna, på det ene øret, alle fingertuppene, kanskje det ene beinet. Og skriver "Fyllesvin" på magen hans. 


God helg!

20101023

Return of the Cookie-monster

Plätzchen, cookies, kjeks - jeg elsker dem alle! Og det er jeg ikke alene om. D elsker dem også (Ahem, det har skjedd ting med D ...). Han er i Øst-Tyskland i helga, så jeg tenkte jeg skulle bake kjeks til ham. 

21:24  Bestemmer meg for å bake chocolate chip cookies
21:27  Baker chocolate chip cookies
21:40  Det lukter sinnsykt godt fra ovnen
21:47  Kjeksene er ferdig, tar de ut av ovnen




21:55  Bestemmer meg for å prøvesmake èn
21:57  Bestemmer meg for å prøvesmake enda en
22:00  Bestemmer for å spise alle som ikke ble fine



22:17  Har spist opp alle chocolate chip cookies

22:28  D får ikke noe cookies imorgen. Har litt vondt i magen nå

20101021

Morsom trivia

Jeg kjeder meg. Så jeg sitter og leser Wikipedia. Nå vet jeg følgende:


- En erigert penis har et blodtrykk på 1200 Torr hhv. ca. 1,6 bar. Dette er ti ganger det arterielle blodtrykket ellers i kroppen. 
- Hvis man blir brent av en brennmanet, er varmt vann et mer effektivt lindringsmiddel enn eddik, da det varme vannet deaktiverer giften raskere enn eddiken. Et bad i vann som holder 45 grader   Celsius i minst fire minutter skal visstnok gjøre susen. Både eddik og varmt vann deaktiverer nematocystene som er blitt utsondret ved kontakt med maneten.
- Etter slaget ved Trafalgar måtte Napoleon gi opp planene om invasjon av England
- Homeopati har mindre effekt jo bedre forskningsstudiets utførsel er. Med andre ord - homeopati er visstnok bare humbug. 
- Kaka "Grønn Genser" har visstnok sin opprinnelse i et bakeri i Tromsø
- Dialektikk er et begrep innen filosofien som vektlegger hvordan motsetninger antar et høyere plan. En tese fører til dannelsen av en antitese, og denne stridigheten tese vs. antitese resulter i dannelsen av en syntese, hvilket igjen blir en tese på et høyere plan.
- De sju frie kunstene fra middelalderen var: dialektikk, grammatikk, retorikk (trivium) og astronomi, aritmetikk, geometri, musikk (quadrivium)
- De sju dødssyndene er:
  1. Vrede
  2. Misunnelse
  3. Grådighet
  4. Begjær
  5. Hovmod
  6. Latskap
  7. Fråtseri
  - jeg har alle


Og nå flesker sannelig latskapen til. Jeg orker ikke skrive mer. Ha det!



20101014

Let, og Eder skal finne


mPerc.Search Term
drill down4765.28%den onde damen
drill down22.78%morsomme ting fra 2 juni 1940
drill down11.39%prinsesseterte
drill down11.39%blonde bimbo bitch
drill down11.39%knulla mig gul och blå
drill down11.39%forlate dama etter utroskap
drill down11.39%knulla av hunden min
drill down11.39%Familien Flintstones
drill down11.39%balsamicoreduksjon oppskrift
drill down11.39%berghain berlin
drill down11.39%tafse fredag
drill down11.39%Blond Bitch Bimbo Barbie
drill down11.39%elg og balsamico reduksjon
drill down11.39%irsk drikkesang på norsk radio
drill down11.39%rumpegevir
drill down11.39%drep melbiller
drill down11.39%hva kan man bruke blonde tights til?
drill down11.39%blond bitch
drill down11.39%idiot blog blond
drill down11.39%gi henne en klem fra meg
drill down11.39%blonde bitch blog
drill down11.39%hvordan tyvkoble en firehjuling
drill down11.39%bimbo
drill down11.39%hitlers stamkneipe i berlin
drill down11.39%hvordan klær en bimbo seg
 72100.00% 



Her er altså de mest anvendte søkeordene som resulterer i at denne bloggen dukker opp. Jeg synes det er litt morsomt. Skulle jeg mangle ting å skrive om, kan jeg jo bare velge et av søkeordene, og skrive litt om det. 
For eksempel "drep melbiller". Har du fått melbiller som ufrivillig sambo, er det bare ett å gjøre: Hiv melet! Og ring noen som har peiling. Jeg kjøpte en gang slike økologisk dyrkede nøtter. Smakte kjempegodt - helt til jeg oppdaget at jeg hadde fått mer med på kjøpet enn hva jeg ville ha. Posen var full av fleskebiller, melbiller, og andre morsomme insekter. Jeg hadde sikkert spist en og annen av de også - uvitende. Sitter jo ikke å stirrer ned i posen når Hugh Jackman sprader halvnaken rundt på TV-skjermen. Så, jeg hadde en pose øko-nøtter med biller i. Litt som å ha ubeskyttet sex, for så å finne ut at du har fått deg en feit chlamydia-, syfilis-, eller dryppert-infeksjon i tillegg. 

Hva Hitlers stamkneipe i Berlin angår, så vet jeg ikke helt om han var så hissig på å drikke øl og slikt. Etter sigende var han ganske alternativ av seg. Spiste sikkert øko-nøtter han også. 

Og hvordan man tjuvkobler en firhjuling. Jeg sier bare "How to hotwire a quad" i søkefeltet ...

Ach ja, "knulla mig gul och blå" - dette er skrevet på svensk. Hvilker farger har det svenske flagget? Riktig, gult og blått .Hvis noen skriver "knull meg rødt, hvitt, og blått" - på norsk vel og bemerke - så skal jeg knulle meg rød, hvit, og blå skrive noe om det!

20101011

Jeg liker best ...

... å gjøre ting jeg ikke kan. Derfor spiller jeg husmor i dag. Jeg støvsuger og vasker sengetøy. Og skrubber vasken. Tømmer askebegre. Banker putene i sofaen (fin metode å bli kvitt aggresjon på). Og så spekulerer jeg på hvor vanskelig det er å sy et lappeteppe. Hvis noen har tips, råd, vink vedr. slikt, tas det imot med takk. 


Og så herjer jeg villmann rundt på en eple-maskin. Jeg skjønner usedvanlig lite. Men som sagt, jeg liker best å gjøre ting jeg ikke kan.


Ach ja ... grunnen til at jeg skriver så lite for tiden, er at jeg:
a) Ikke har vært på rølp på lang tid, hvilket igjen har medisinske årsaker, da jeg
b) Har vært plaget med hodepine i lengre tid, og idag får resultatene fra radiologen. Grue grue grue.


Men nok om det, nå skal jeg fortsette med mitt gjøren av ting jeg ikke kan. Som for eksempel å lage kaffe.

20100927

Fremdschämen

ty. - å gremmes på vegne av noen andre

Norges svar på Angelina Jolie er på TV akkurat nå. Jeg kom i skade for å skru på "God Morgen Norge", og der sitter et lite blondt troll. Og nå vet jeg hvorfor jeg ikke pleier å se på TV, være det seg i Norge eller Teutonia. Potensialet for "fremdschämen" er altfor stortog present. 

På den andre side: Siden jeg ikke fikk til å tjuvkoble firehjulingen, stjal jeg en walkie-talkie. Jegerne må jo kommunisere med hverandre. Igår bestod kringkastingen av et ymse utvalg skrik og skråling fra skrekkfilmer. Idag har jeg bedrevet tiden med spredning av vill-informasjon. Som i å forvrenge stemmen og si at elg er observert bak bedehuset, utedoen, og spankulerende langs riksveien. Av og til kaller jeg opp en spesifikk jeger på den åpne frekvensen og sier ting som:

- XXX! Middagen står på bordet. Pell deg hjem, din lortsekk!
- XXX! Jeg vil skilles. Jeg vet du står i med YYY!
- XXX! Jeg har på meg den nye neglisjeen. Kom hjem og ta meg!
- Hei XXX. Nå er mannen min gått ut på jakt. Når kommer du? Jeg er så lei den der svettpeisen av en ektemann. Og liten tissefant har han også.


Greit. Ha en god dag!