20100331

Nå er det offisielt. Jeg har kjærlighetssorg. I den anledning vil jeg følgende:

1) Takke alle som har sendt mail, meldinger, kommentarer e.l. og dermed bevist at det faktisk finnes fine mennesker der ute med empati.

2) Ikke bli fortalt at dette burde jeg ha visst. Jeg trenger ikke å bli påminnet mine egne feil - jeg er fullstendig klar over hvilke større og mindre skavanker jeg besitter. Selv om jeg vanligvis er non plus ultra perfekt osv.

3) Bli fortalt at det bare er å glemme ham. Nei, det er ikke bare å glemme et menneske jeg har delt livet med i tre og et halvt år. Så mye tid setter sine spor. Og når alt var bra mellom oss, var han mitt bilde av den perfekte partner. Ergo er alt som har med ham å gjøre i den nærmeste tid av skjør og fragil natur.

4) Komme med en oppfordring:
Kjære mennesker og medmennesker - ikke vær utro. Å være tro er muligens det enkleste aspektet av et forhold. Det forutsetter kun evnen til å si "Nei" når fristelsen visler og/eller muligheten byr seg. Å være i stand til å kommunisere med hverandre er på den andre siden adskillig vanskeligere. Dèt forutsetter empati, intelligens, og taleførhet.
Da troskap som sagt er noe av det enkleste å opprettholde i et forhold, innehar utroskap følgelig en enorm ødeleggende, krenkende, og utslettende kraft. Utroskapen rammer adskillig flere deler av det bedratte mennesket enn det den utroe parten kan forestille seg. Utroskap er et brudd på tillit, lojalitet, respekt, ansvar, empati, selvfølelse - i sin helhet samtlige aspekter som utgjør et menneske, og som kan få langvarige konsekvenser. I tillegg kommer potensialet av medisinke konsekvenser - hvilket igjen er nedverdigende nok som det er.

Jeg skal til gynekologen i morgen. Jeg gleder meg omtrent like mye som om jeg var i ferd med å bli oppspist av faraomaur.

20100328

Nei nei nei


Å Gud hjelpe meg så fyllesyk!
Det er søndag, og i skrivende stund er jeg bare fysisk present. Er så daudårlig at det er like før jeg ber om kort prosess og nakkeskudd.

Fredag var det som vanlig Damenes Aften, og det hadde sikkert blitt en kjempekveld hvis ikke jeg hadde truffet Herr Udefinert i det jeg var på vei til ei venninne. Litt sent ute, usminket, og med vått hår, småhoppet jeg nedover gata med iPoden på, og småsang litt for meg selv. Og i det jeg rundet hjørnet - hvem andre treffer jeg på en Herr Dust? Faen! Dette møtet varte i omlag sju sekunder, men føltes som sju vonde år. Man kunne like gjerne ha revet ut ryggraden på meg.

Lørdag etter jobb, bestemte jeg meg for å ta en tur innom stamkneipa for å lese aviser og løse kryssord. Og hvem andre enn Herr Dust sitter der òg, og ser fotballkamp? For helvete! - det er min stamkneipe! Hva faen har han å gjøre der? Den eneste tilfredsstillelsen i det hele, var at dette andre møtet var like ubehagelig for ham som for meg. Etter tre og et halvt år sammen, blir kroppsspråk svært avslørende. Som i å bøtte i seg tre halvlitere i løpet av første omgang og røyke en hel pakke sigaretter. Jeg begrenset meg til fire pakker sigaretter og en kopp te.

Nuvel, kvelden begynte å se lysere ut da ei venninne kom på besøk, og vi i et tilfelle av stormannsgalskap besluttet å tømme i oss ei flaske champagne. Med likevektsproblemer og bobler i hjernen ramlet vi inn på vorspiel hos naboen min. Siden naboen er en helsefreak, serverte han oss smoothies med vodka. Fungerer som bare juling. Turen gikk så videre til et diskotek, hvor min nåværende flaks-tilstand virkelig flesket til. Her stod vi på dansegulvet og gladelig fornedret oss selv - og hvem andre enn eks-kona og vennene til Herr Dust danset rett ved siden av oss? Herremin, Berlin har over fire millioner innbyggere - og statistisk sett burde det være mulig å gå ut uten at man ufrivillig skal havne oppi slike sosiale mareritt. Takket være gode venner, ble det raskt besluttet å forlate åstedet for min sosiale død, og vi satte kursen mot Berlins største menneskelige kjøttmarked - Kumpelnest 3000. Her boltret Den Onde Damen seg kostelig. Med frekkhetens nådegave og prosenter i blodet (promille-stadiet var for lengst et tilbakelagt stadium) rev jeg kjeft med alt som dessverre befant seg innenfor en ti meters omkrets. Vurderer nå å farge håret svart.
En eller annen gang må jeg ha vært for stor i truten, for plutselig ble jeg kjølhalt inn i en taxi, og det bar avgårde på nachspiel. Rundt sju pendlet Annika og jeg oss gatetvers hjem, hvor jeg fortsatte festen alene med mobil-telefonen. I så henseende ønsker jeg nå å be om unnskyldning til alle jeg ringte til i dag tidlig.

Min kjærlighetssorg utarter seg fysisk med et totalfravær hva søvn og matlyst angår. Derfor våknet jeg klokka ti i formiddag - med ei dyptgående eksistensiell krise og et hode hvor minst hundre onde dverger danset riverdance iført slagstøvler.
To timer senere og ikke i nærheten av bedring, fikk jeg et akutt behov for nærhet. Dette er et av mange problemer med ufrivillig singelliv. Man har ikke lenger noen som kan holde rundt en, klappe en på ryggen og si "Neida, det var ikke din feil, og alt ordner seg".

Senere besluttet de ellers snille vennene mine at jeg måtte bli med å spise. Onde skapninger. Takk og pris fant jeg et hår i sandwichen etter å ha blitt tvunget til å spise 1/3, og hadde dermed gyldig grunn til å påberope meg akutt appetitt-tap. 

Sånn, dette var altså min fantastiske helg. Jeg har sett Herr Dust/Udefinert to ganger. Jeg har truffet vennene og eks-kona hans i det jeg bevegde meg som om jeg hadde en elektrisk ål i buksa. Jeg har sikkert skaffet meg førti nye fiender. Jeg har ei eksistensiell krise av uante dimensjoner. Og jeg har absolutt INGEN som kan holde rundt meg og si at alt blir bedre. 

Fy faen for et møkkaliv.

20100325

Noe som skal ligne et livstegn


Greit - jeg lever. Men kun i den medisinske definisjonen av "å leve".
En EKG ville vise hjerteaktivitet, en EEG ville vise at det faktisk er bevegelse i de øvre deler av legemet også. Utover det er jeg sjelelig død.

Prøvde meg på uteliv og disco lørdag, men fant veldig fort ut at et overfylt kjellerdiskotek i kombinasjon med ullkjole ikke var noen idé verdig en Nobelpris. Under normale tilstander, hadde jeg sikkert bare kledd av meg og danset videre. Men med sju tonn hjertesmerte, ble det til at jeg dro hjem like raskt som jeg var ankommet White Trash (sikkert veldig morsomt utested i Berlin hvis man ikke har gitt opp alt livshåp).

Søndagen forsvant i en kafè-runde med en bekjent. Men siden han synes S&M er det beste som finnes, og hårdnakket påstod at han kunne piske bort sorg og elendighet, fikk jeg det veldig travelt med å komme meg hjem. Har det nok vondt som det er.

Mandagsformiddag ringte Herr Udefinert. Man kunne like gjerne ha bedd meg om å tygge cyankali-tyggegummi. Like smertefullt. Kom heller ikke noe godt hhv. produktivt ut av den samtalen.
Ettermiddagen ble tilbragt med undervisning i medisinsk engelsk ved en ambulant operasjonsklinikk. Traff dessverre ikke den høye, mørke legen som skal lege mine sjelelige sår, og redde meg fra meg selv.

Tirsdag stengte Mini-Hitler av strømmen til leiligheta mi atter en gang. Til tross for at dette er ulovlig. Etter at jeg truet med advokat og politianmeldelse kom plutselig strømmen tilbake. Knakk enkelthen sammen og lå en halvtime i senga og gråt. Nå orker jeg for faen ikke mer!

Idag har jeg vært våken siden 0530. Min kjærlighetssorg utarter seg i søvnløshet og totalt uteblivende appetitt. Var på jobb og underviste i engelsk for nybegynnere. Hat. Dro hjem i pausen, og da ringte Herr Udefinert. Vi skal visstnok møtes i neste uke. Han må visstnok fortelle meg noe. Hva da? At han har smekket nydama på tjukken? At han har det så fantastisk uten meg? At han bare har løy i alle e-mailene sine når han skrev "Ich liebe dich, vermisse dich, und freue mich so dich wiederzusehen" (ov.: Jeg elsker deg, savner deg, og gleder meg masse til å se deg igjen)? Måtte jo gråte litt etterpå før jeg måtte på jobb igjen. Den siste rest av energi forsvant i det jeg tilbragte to timer med å undervise et elleve år gammelt barn med ADHD i engelsk. Vanligvis er ikke dette noe problem, men min nåværende sinnstilstand i kombinasjon med et barn som hadde glemt å ta medisinen sin, endte med totalfrarøvelse av energi egentlig øremerket "Overlevelse".

I morgen har jeg fri på dagen, og akter å ikke gjøre noe som helst. Foruten å møte en venn av meg - som er høy, mørk, kjekk OG lege. Men homofil. Faen, hvilket tap av utmerket genetisk materiale. På den andre siden - jeg har gitt opp menn. "I'm dead from the waist down" slik det heter i en Catatonia-sang. De eneste mennene jeg fra nå av tillater i livet mitt, er mine to, små firbeinte. Ja, de er hårete og har en munnånde som kan ta livet av en skral jævel; og nei, de kommer aldri til å kjøpe meg diamanter og slikt. Men uansett hva som skjer, elsker de meg.
Det rekker for nå.


20100320

Alt hva man kan få med seg fra en ute-kafè



Ok, Den Onde Damen har nå problemer med å belemre omverdenen med hennes verbale sleivspark. Den gode idéen hun hadde, forsvant fredag den 19. Mars kl. 12:45. Idag kan hun ikke være morsom, idag er hun trist.

Jeg og Herr Udefinert har vært sammen mer eller mindre i nesten 3 1/2 år. Vårt forhold har vært en følelsesmessig berg-og-dal bane. Vi har hatt vonde stunder, onde stunder, normale stunder, gode stunder, fantastiske stunder.
Men de siste månedene var alt fantastisk, og man kunne tro at vi var ferdig med å krige med hverandre.


Jeg kom tilbake til Berlin forrige torsdag. Herr Udefinert og jeg hadde ikke sett hverandre på tre uker, men disse ukene ble fylt med kjærlige ord via e-mail, sms, og telefon. Forrige søndag kranglet vi, og det endte med at jeg dro til min leilighet. Onsdag spurte jeg ham om det var noen andre, men han nektet for det, og skrev at jeg fortsatt var den eneste i livet hans, at han fortsatt elsket og savnet meg, men han trengte litt "alenetid".

Igår satt jeg på en ute-kafè og gjorde ingenting spesielt. Plutselig ser jeg Herr Udefinert kjøre opp til lyskrysset som nettopp var blitt rødt. Men han var ikke alene i bilen. Ved siden av ham satt en annen kvinne. Og de to så ut til å kose seg svært mye i hverandres selskap. Jeg forsøkte å ringe ham, men han avviste samtalen.

Det er når slike ting skjer, at brikker faller på plass. Hva jeg så forklarer hvorfor han ikke kom hjem før halv åtte forrige lørdagskveld. Hvorfor han så ubetinget ville være "alene" i sin leilighet. Hvorfor han avviste telefonen.

Alikevel, det forklarer ikke hvorfor han både sier og skriver at han elsker meg, at han savner meg, at han gleder seg til å se meg, at han ikke har noen andre og følgelig er utro. Såfremst ikke alt uansett kun var feige løgner.



Og det jeg så, og den vedkjennelsen av at det som vises på disse bildene, ikke mer kommer til å skje, forklarer hvorfor jeg nå er trist, sint, skuffet, fortvilt - og føler meg som en idiot for ikke å ha hørt på min kvinnelige intuisjon.

Jeg kommer tilbake når uværet i sjel, hjerte, og hode har lagt seg, og jeg ikke lenger ser verden gjennom tårefulle øyne. Til da, ta vare på hverandre.

20100318

Eureka!

Jeg har fått en idé! En superidé!

Men først må jeg sove litt.

20100317

Kollektivt idioti

Å dra på kino kan være en morsom opplevelse. Pleier jo gjerne å være det, siden man for det meste går og ser en film man vil se. Akkurat dette gjorde jeg i kveld. Jeg så Tim Burtons "Alice in Wonderland". I 3D. Fiiiine filmen. Men, som kjent var Adams tid i paradis av relativ kort varighet, og det var også mitt kinobesøk.
Siden jeg har en del misantropiske tendenser, og generelt ikke liker større menneske-ansamlinger, medfører dette noe styr og omstendigheter når jeg skal ut blant folket.

For å unngå allmennheten, bestemte jeg meg for å dra på 23-forestillinga, og på en kino hvor de viser filmene i original språk. Dessverre har tyskerne ennå ikke forstått at tysk aldri kommer til å bli et lingua franca, og synkroniserer hhv. dubber alt til tysk. At de dermed går glipp av en rekke kulturelle og språklige særegenheter, samt blir fremmedspråklig tilbakestående synes å være dem rivende likegyldig. Men nok om det - det finnes faktisk kinoer i Berlin hvor man kan se filmer som ikke har vært utsatt for et lingvistisk furor teutonicus. Og til en av de dro jeg.

Så - det kollektive idiotiet. At dette er uttalt på flyplasser burde ethvert oppegående menneske ha oppdaget for lengst. Men, nå har det faen ta meg også hærtatt kinoene. Hvordan kan det ha seg at omlag 87% av samtlige kinobesøkende på kveldens ovenfornevnte forestilling ikke var i stand til å lese på billetten sin hvilken sitteplass de hadde blitt tildelt? Og hvordan i svarteste helvete kan det ha seg at alle disse 87% heller ikke var i stand til å sette seg på angitt sete? Er det så umulig å trekke den logiske slutningen at hvis det står H7 på billetten, så setter man seg på sete merket H7? Allerede i det man kjøper billett-djevelskapet kan man angi hvor man vil sitte!
At en og annen kan ta feil skal jeg kunne svelge, men når nesten ni av ti tar feil, får jeg angst for nåværende og kommende generasjoner. Og enda verre blir det når dette fenomenet opptrer i grupper. En samling på seks personer må da vel kunne ha èn stakkarslig jævel som ikke er totalutryddet mellom ørene, og følgelig er i stand til å fortelle de andre fem hvor de skal sitte. Og hvordan står det da egentlig til med fremtiden når det blir omlag ti slike åndsdebile grupperinger?

Den første halvtimen av "AiW" gikk med til å observere hvordan ca. femti mennesker rokkerte på seg, sitt, og sine fordi de faen tute meg var for dumme til å sette seg på riktig plass ikke bare første, ikke bare andre, men også tredje gang.

Og når disse krapylene - hvilket hovedsaklig bestod av Hitlers ynglinger - endelig hadde fått satt seg på riktig plass, så begynte de Gud jule meg gul og blå og diskutere filmen! Mens den fortsatt vistes! Innimellom pseudo-intelligente uttalelser som bevitnet en gjennomgående uviten, gumlet de febrilsk på popcorn, vingummi, iskrem, og brødskiver tatt med hjemmefra.

Min drømmekveld på kino består IKKE av å måtte lytte til verbale oppgulp fra ei gneldrekjerring som har fått samtlige livsvisdommer inn med teskje! Min drømmekveld på kino består heller IKKE i å måtte bli omringet av en hvitløksstinkende anti-intelligens mafia. Min drømmekveld på kino består EI heller av å måtte bli forstyrret av en horde imbesile som verken kan lese eller telle.

Min drømmekveld på kino består i at alle setter seg der hvor de skal, holder kjeft, og ikke inntar frokost, brunch, lunch, middag og aftensmat på en gang. Er det så forbanna vanskelig?

Hjelp, jeg er blitt en kino-nazi. Skit i det!

20100315

Tilbake til Teutonia = Tilbake til Helvete

Torsdag: Reiste tilbake til Teutonia

Fredag: En aldri så uskyldig jentefest endte i ufint inntak av katastrofer i destillert og flytende form. Var på "Kompisredet" og ble nesten forelsket i en italiensk drag-queen. Tror dette var et resultat av for mye alkohol, manglende bedømmelsesevne, og for mye titting av "Jentene på Toten"

Lørdag: Måtte ringe legen grunnet gastritt. Sikkert forårsaket av for mye alkohol

Søndag: Kranglet med Herr Udefinert. Dro til min egen leilighet

Mandag: Husforvalteren (herved kalt Mini-Hitler) stengte av strømmen i leiligheta mi under det påskuddet at jeg ikke hadde fått utført vedlikehold på gassfyringa. I henhold til tysk utleie-lov er dette ikke tillatt. Jeg påpekte dette til Mini-Hitler, men fikk da til svar at det var ham rivende likegyldig. Da jeg så fortalte dette lugubre vesenet at joda, vedlikehold ble utført 1. Februar, samt at den kommunale skorsteinsfeieren var her noen dager senere og bekreftet at alt var i orden, ble jeg beskyldt for å være en løgner og kunne bare pakke møbler og husgeråd og sporenstreks hute meg tilbake til Norge. Fakset så over samtlige dokumenter som bekreftet at jeg hadde rett. Fikk jeg noen unnskyldning av Mini-Hitler? Nei. Ser jeg etter en ny leilighet nå? Ja. Og faen banke meg gul og blå på at jeg kommer til å gjøre noe raffinert ondskap den dagen jeg flytter herfra. Her er noen ideer:

1. Tømme smørsyre i vasken
2. Stappe masse hår ned i utløpet i dusjen, og etterfylle med melk som snart går ut
3. Putte tyggegummi i nøkkelhullet
4. Legge rått kjøtt oppå hemsen, hhv. bak radiatorene
5. Klebe igjen samtlige vinduer

Andre ideer tas imot med takk.

Ellers har jeg det så der ...

20100310

Darth Vader = Mitt alter ego?

Darth Vader er mitt forbilde !!!

Har tilbragt de siste dagene med å undersøke hvorvidt man kan tvangsinnlegge andre mennesker. I henhold til "Lov om psykisk helsevern" §§ 3-7, 3-1 er dette fullt mulig. Problemet er at de jeg vil tvangsinnlegge jobber i regjeringa, og en tutorerklæring kan kun gjøres av offentlige myndigheter henholdsvis pasientens nærmeste.

Og så noe helt annet:

Siden jeg fortsatt ikke har fått Darth Vader-kostymet som jeg har ønsket meg siden jeg var fire år, blir min beste tilnærming kjederøyking av sigaretter (får så fin og hes stemme da, serru) og et uanstendig inntak av lakris. Faen, lakrisen har satt seg fast i jekslene. Vel, nå har jeg i allefall svarte tenner. Må bare øve litt på fjern-kveling av andre; og finne noe bedre enn lysstoffrørene fra mammas arbeidsrom som lyssverd. Det er ennå en stund frem til jul, men her er min Darth Vader-relaterte ønskeliste:

1) Darth Vader kostyme - svart skal visstnok virke slankende
2) Platåsko slik at jeg blir like høy som DV
3) Egen Dødsstjerne...oh what possibilities to cause chaos and disorder
4) Eget romskip
5) Superkrefter slik at man kan kaldkvele en frekk og ufin jævel nå og da
6) Lyssverd, enkelt og dobbelt
7) En gjeng hvitkledde soldater som gjør alt jeg ber de om
8) Eget rockeband. Jeg er helt sikker på at DV tok seg en svingom av og til. Han var visstnok et råskinn til å spille luftgitar også.
9) Eget orkester som spiller "Imperial March" hver gang jeg beveger meg hhv. kommer inn i et rom

Dette blir nok bra...

20100307

Bare slapp av du, Aksel Lund Svindal

Forrige uke fikk jeg jo som kjent et snev av megalomani hvilket utspilte seg i komplett og fullstendig overvurdering av egne ferdigheter på ski. I vanviddets øyeblikket var jeg sikker på at jeg kom til å bli verdens nye skidronning, og trodde at Marit Bjørgen endelig hadde truffet sin overkvinne - representert av meg, Den Onde Damen.
Men, mine folie de grandeur fikk seg et kraftig spark i det jeg bare måtte innse at skigåing simpelthen ikke tilhører min ellers uendelige liste over iboende talenter.

Nuvel. Sta som et esel og lettere glemsk grunnet ymse skader fra (u)sportslige aktiviteter som fordums ung, glemte jeg glatt nederlaget. Dette resulterte i at jeg fredag hærtok den lokale slalombakken. Og denne gangen var det Aksel Lund Svindal som skulle føle seg truet.




(Nei, dette er ikke "k*ksugermunnen" som ble påpekt i en tidligere kommentar, men heller "Bare pass deg, fare på ferde"-truten)

Med vintage-ski fra tidlig åttitall, ryggsekk med Kvikk Lunsj og kamera bar det utfor bakkene. Jeg har jo tross alt vunnet en gull-medalje for mine skiferdigheter. Fra et skoleskirenn i 3. klasse på barneskolen, vel og bemerke. Men det er en uviktig detalj, faktum er at jeg har en gull-medalje. Og alt gikk bra. Kjempebra.
Siden bakkene var fulle av familier med småbarn, valgte jeg å kjøre i skogen. Fra 1940 til 1945 hadde Norge "gutta på skauen". Fredag hadde Norge "Den Onde Damen på skauen". Gikk usedvanlig bra. Heltene fra Telemark hadde den gang vervet meg tvert. Jeg hørte OL-suset over trærne. Helt til ei mannevond bjørk kom mellom oss - altså meg og stormannsgalskapen min. Så bare OL-ringer etter det, som danset så fint foran øynene mine. Nærkontakt av tredje grad med bjørketrær kan i så henseende ikke anbefales. Gjør vondt! Neste gang tar jeg med motorsag. Heia Jonsered og Husqvarna.

Dette ublide møtet resulterte i to erkjennelser - begge fattet mens jeg lå i snøen som en menneskelig Michelin-figur.
1) Jeg skal aldri mer legge meg ut med den norske sportseliten. Det fører åpenbart til ufrivillig selvmutilasjon, og hva det angår, så kjenner jeg til bedre metoder.
2) Som Den Onde Damen har jeg av og til utsatt meg selv for litt selvindusert ondskap. Det skal det faen banke meg bli slutt på. Heretter skal jeg bare plage andre.



Og her har jeg endelig klart å kjøre ned løypa. Uten å ramle. Uten å renne ihjel barn, kvinner, og menn. Uten å skade meg selv. At det er snakk om barneløypa snakker man ikke så høyt om.


20100305

Zuckerbrot und Peitsche (en anonym får verbal juling)

En anonym skrev i kveld følgende kommentar:

"Du er en jævelig wannabe Linnèa. Flytt bloggen din til blogg.no, jeg VET du er PR kåt."
Uffda ...nå ble jeg skikkelig lei meg. Sitter her helt alene og googler stilige selvmordsmetoder. Har allerede søkt om våpenkort. På bazooka og luftgevær. Har bestilt flere dunker maursyre hos Felleskjøpet. Har ringt Giftinformasjonssentralen og forhørt meg. Mange flotte tips og råd. De er så behjelpelige og snille. Fine menneskene.
Men siden jeg er Den Onde Damen, tar jeg en annen vri. I kveld er jeg uansett på krigsstien. Stiller man hodet til hugg, så forvent ikke at bøddelen legger ned øksa og benåder en.
So, here we go then, you and I:
Til det feige mennesket som gjemmer seg bak tittelen anonym:
1.
Det heter "jævlig" - ikke "jævElig". Er det for mye å be om riktig staving i det minste hva bannord angår? NEK!!!
2.
Linnéa skriver navnet med akutt aksent, ikke grav. Er vel ikke greit med disse diakritiske tegnene, særlig når du ble kastet ut av barnehagen fordi du var for dum til å krote. Og dum er du tydeligvis forblitt.
3.
Flytting? Nei, siden du "spurte" så pent, så akter jeg å bli her. Hvis du ikke liker det, så finn på noe annet. Gå ut og tell småstein for eksempel. Jeg er tross alt Den Onde Damen, og det er mitt kall å være ond.
4.
Du skal liksom VITE at jeg er PR-kåt? Ach du heilige Scheisse. Mot dumheten kjemper gudene forgjeves ...Du vet usedvanlig lite. Stakkarslige kreatur. Jeg VET derimot - hvilket du så fremragende har bevist ved dine flertallige feilstavinger - at du åpenbart er for dum til å drite.

Til tross for at jeg tidvis viser snev av en human legning, kan jeg bare si følgende til deg:
Skulle du brenne, ville jeg ikke engang pisset på deg.
Forøvrig, min økonomiske misere er over. I 2009 tjente Oljefondet en milliard kroner hver dag. Siden en rekke av investeringene er litt ublue, har jeg en løsning på det moralske dilemmaet som nå har oppstått. Gi pengene til meg. Jeg er en skruppelløs djevel når det kommer til penger. Jeg lover til og med å kjøpe noen CO2-kvoter, samt et titalls dekar regnskog. Men det er bare fordi jeg synes synd på dyrene og plantene, og i motsetning til den elitistiske "Anonyme" respekterer og verdsetter det naturlige mangfoldet.

20100304

Nå går verden under!!!

Helvete! Jeg har celluliter på lårene. Satan! Huden ser jo ut som bølgeblekk. Faen! Nå er det bare å nødslakte seg selv. Gammel-Erik! Er vel bare å ta årets sommerferie på Nordpolen. Der kan jeg i det minste bruke ull-undertøy ...

Nå går verden under!

Og jeg som ikke engang er overvektig ...buhu! Send penger. Alle sammen!!!

Blond Bitch Bimbo Barbie

Det er alltid noe man irriterer seg over. Siden jeg er "litt" bedre enn brorparten av de rundt meg, blir det for mitt vedkommende adskillig mer å irritere seg over. Som for eksempel:

1) Kvinnelige servitører som IKKE barberer armhulene. Særskilt om sommeren, når de ifører seg singlet og sola steiker. Jeg trenger IKKE den ekstra "dressingen" på salaten, lizzom
2) Mennesker som erstatter s'er med z'er ... zom i lizzom
3) Mennesker som maskerer sitt manglende intellekt ved å bruke ordene liksom, lissom, og lizzom
4) Tyskernes overdrevne bruk av synkronisering
5) Det norske prisnivået hos frisører. Pris vs. Ytelse samsvarer simpelthen ikke! Min tyske superfrisørMESTER tar 150 Euro hos meg hver sjette uke. Mot dette får jeg følgende:
- Hårstriper i tre ulike nyanser
- 30 minutters hodebunnsmassasje
- Alt av det siste sladderet fra Berlins in-scene
- Alle mulige motemagasiner
- En grundig samtale om hva jeg vil gjøre med håret
- En like grundig innføring og demonstrasjon i hvordan jeg skal bruke alskens produkter
- Så mye te, kaffe, juice etz. jeg bare vil ha
- Eget askebeger
- En frisyre som ser bra ut selv etter seks uker, med unntak av ettervekst gad vite
- Tips og råd om kosmetikk, hudpleie og slike andre morsomme ting
- Mange prøver på produkter
6) Mennesker som venter ved bagasjeutleveringen på flyplasser. Nei, bagasjen kommer ikke raskere hvis man stiller seg helt opp til båndet.
7) At hele familien møter opp når man skal hente bagasjen fra bagasjebåndet. Enda mindre plass, enda mindre kollektiv intelligens
8) Huseieren der jeg leier ei leilighet
9) Herr Udefinert når han er inkonsekvent
10) Damer som prøver å sjekke opp Herr Udefinert
11) Snøsler
12) Tysk stahet i sammenheng med det engelske språk. Kan dere for faen ikke bare akseptere "Progressive"-formene
13) Tysk påståelighet (utarter seg følgende: "Nei, det har jeg verken sett eller hørt om, ergo eksisterer det ikke". Snakk om Gudekompleks!)
14) Elever som ikke gjør leksene sine
15) Elever som ikke gjør som jeg sier. Jeg vil jo bare lage min egen elite, er det for mye å be om?
16) Min egen samling av alskens dødssynder
17) Min egen ustoppelighet når jeg er på shopping
18) Overvektige kjerringer med appelsinhud i über-trang tights. Ser nesten ut som en fruktdisk
19) Håndklær og sengetøy som ikke er brettet i henhold til Den Onde Damens bretteanvisning
20) Jyplinger på businessreise. Man får ikke jetlag av å fly fra Oslo til Bergen!
21) At sjokolade skal smake så godt
22) Og det samme gjelder ostepølse med bacon
23) Mødre som bruker barnet hhv. barna sine som unnskyldning for alt ("Nei, jeg kan ikke ta oppvasken, for da får jeg rue hender, og kan skrape opp barnet mitt når skifter bleie på ham/henne!" - aaaaargh)
24) Mødre som blir skinnhellig idet de får barn, og "glemmer" at de før unnfangelsen med mentaliteten "Love all, serve all" utgjorde en større trussel mot betalt sex
25) Pelsen man får på tennene av å drikke Cola
26) Selvforherligende mennesker - unntatt meg selv selvsagt
27) Mutterns samling av nips - OVERALT!!!
28) Fatterns samling av alt mulig - OVERALT!!!
29) Solbriller som merkeligvis går i stykker
30) Regninger!!!
31) Psoriasis!!! (Fordi jeg har det selv)
32) Lukta av fyll - dagen derpå
33) Akevitt
34) Å bli bært hjem av naboen
35) Å våkne og oppdage at man ligger og holder rundt håndveska
36) Fortvilelsen av å oppdage at mobilen er borte
37) Fornedrelsen av å ringe stamkneipa på søndag for å høre om de har funnet mobiltelefonen min
38) Følelsen av å være komplett idiot idet man oppdager at man har sovet oppå mobilen hele natta
39) Bruke fem dager før man er noenlunde menneske igjen
40) Få høre av alle man kjenner at man har ringt de midt på natta og snøvlet uforståelige setninger på flere språk
41) Finne stakkarslig trøst i at i det minste sovnet man på stamkneipa
42) Få kjeft av eieren av stamkneipa for at man spydde ut inngangspartiet
43) Digresjoner
44) Presanger jeg ikke liker
45) Pengemangel
46) Konspirasjonsteorier - mennesket er irrasjonelt, derfor finnes det ikke alltid logiske forklaringer på vår gjøren
47) Knekte negler
48) Lort og skitt på badet
49) Kjedelig innhold i kjøleskapet, dvs. ikke noe champagne
50) Utidig bruk av engelske uttrykk - blir jo bare helt random da, lizzom og you know what I mean
51) Shabby chic-stilen - er så 2000 og uindividuelt
52) Min manglende evne til å tyde hieroglyfer
53) Allmenngjøringen av muslimer. Nei, de er ikke alle hvinneundertrykkende terrorister som skal piske og steine resten av verden tilbake til steinalderen. Kjære medmennesker - lær å differensiere!!!
54) Norsk politikk
55) At hundene mine ikke kan snakke - med min sosiale analfabetisme og manglende empati forstår jeg ikke hva de vil
56) Mascaraer som ikke gjør som jeg vil (Chanel har dessverre sluttet å produsere verdens beste, siden da har jeg brukt en sum penger på å finne en verdig arvtager som tilsvarer bruttonasjonalproduktet i et middels stort sør-amerikansk land)
57) At den eldste hunden min eter opp trusene mine - ubrukte vel og bemerke
58) Venting på neste Simpsons-sesong
59) Min egen dumskap
60) Mitt overlegne intellekt. Jeg blir så ofte misforstått
61) Tyrannosaurus Ex - måtte du brenne og råtne i helvete!
62) Reklame på TV
63) EDB-maskiner som ikke fungerer slik jeg vil
64) Østlendinger som hermer etter nordnorske dialekter
65) Nordlendinger som aper Østlands-dialekt
66) Gubber i midtlivskrisa som tror de blir skikkelige banditter hvis de kjører Harley
67) Kjerringer i midtlivskrisa som tror de blir unge igjen hvis de ifører seg miniskjørt
68) Rumpegevir! (Altså tatoveringer på korsryggen)
69) Ørevoks
70) At Herr Udefinert ikke er skotsk. Hadde han vært det, ville jeg latt ham prate hele dagen. Fine, fine dialekten ...auditiv orgasme
71) At jeg ikke får tak i Lorne Sausage (skotsk frokost ingrediens) i Tyskland hhv. Norge
72) Mennesker som ikke leverer tilbake CDer, DVDer, bøker, klær osv

73) Å gå tom for sigaretter
74) At jeg i det hele tatt røyker
75) Anti-røykere ...
76) Skrivefeil ...særskilt mine egne
77) At jeg ikke gidder å skrive mer

jo, en til:

78) Grinete unger

20100301

Marit Bjørgen - bare pass deg!

Den Onde Damen har nemlig vært på skitur. Og det er større mulighet for å bli spist av en mannevond tiger enn at jeg observeres med ved-skiver på beina. Til tross for det, gikk jeg faktisk lengre enn Bjørgen. Hele 2400 meter. Og 2400 er mer enn 3!!! Like mye som 99% korrekt fortsatt er 100% feil (takk til min venn Harri som fortalte meg dette).

Uansett, her en liten fotokavalkade av dagens fysiske eksersis:

Flott, frisk og kjekk norsk ungdom! Forøvrig vil jeg bare påpeke at som Den Onde Damen var jeg selvsagt iført kun svarte klær. Naboene har i kveld ringt mamma og fortalt at Døden ble observert på skitur tidligere i dag. Herremin, noen må jo gjøre et fashion statement her i bøgda!!! Lua er fra "Solveigs Nøste", genseren er fra Hugo Boss, trusa er fra H&M og bla bla bla. Traff forøvrig ingen randoms elg på turen ...


Uten mat og drikke duger Den Onde Damen ikke ... Man kan ikke dra på skitur uten Kvikk Lunsj og appelsin. Joda, det kan man, men jeg tok det med i det henseende å bestikke de satans kjøterne (= ellers verdens beste hunder) som i utgangspunktet tvang meg til å dra på skitur.

Selvsagt endte det opp med at jeg spiste opp nesten all sjokoladen selv. Og her - omlag 15 minutter etter skiturens unnfangelse, er jeg grådig lei skigåing. Hvis man er oppmerksom, kan man se en halvtygd Kvikk Lunsj flyte rundt i munnhulen. Er man ikke oppmerksom, vet man nå at det befinner seg en i kjeften på meg.

Nå gidder jeg faen ikke mer. Her innser jeg bitterlig at jeg IKKE kommer til å bli Norges nye Marit Bjørgen. Nederlagets erkjennelse er et faktum. Blir ikke noe gull på meg i 2014. Men det gjør ingenting, for russerne kommer jo uansett til å være fulldopa på gammel plutonium og uran.
Sånn. Slik var altså dagens skitur. Årets skitur. Årtiets skitur. Århundrets skitur osv. Nei vent! Stopp en halv! Det lokale skianlegget tilbyr nå apres ski hver lørdag. Derfor plager jeg for tiden en venn av meg intenst. Han er ferdig med militærøvelsen Cold Response onsdag, og jeg har storslåtte planer om å lure han med på skitur lørdag. Om ikke annet, så kan vi jo ta på oss skiklærne og dra på uteliv og disco. Jeg har jo til og med bevis på at jeg har vært på skitur i form av bilder. Han har jo bare syfilis, sår rumpestump og sånt etter 14 dager i felten. Dessverre ser ikke kompisen min ut som Bear Grylls. Det er synd og fint samtidig. Herr Grylls er så fin at jeg hadde tatt ham tvert. Er meg rivende likegyldig at han kan lage et program om hvilke schneisne overlevelsesteknikker man kan anvende når man skal krysse gata. Men siden Herr Grylls ikke vet om min eksistens (enda) og Herr Udefinert er i Egypt og spyr på 25 meters dyp, er det like greit at kompisen min ikke akkurat ser ut som en fersk fruktkurv.
Apropos metaforet "ser ut som en fruktkurv". En god venn av meg hadde for en tid siden skilt lag med dama. Bruddet ville fått "Fatal Attraction" til å fortone seg som en barnefilm. Sint, sur, forsmådd og lei seg brøt han plutselig ut: "Å knulle henne var som å stappe snoppen ned i en rusten hermetikkboks full av meitemark!". Jeg lurer enda på hva slags sex vennen min bedriver. Og hvem og hva han har den med.