20100320

Alt hva man kan få med seg fra en ute-kafè



Ok, Den Onde Damen har nå problemer med å belemre omverdenen med hennes verbale sleivspark. Den gode idéen hun hadde, forsvant fredag den 19. Mars kl. 12:45. Idag kan hun ikke være morsom, idag er hun trist.

Jeg og Herr Udefinert har vært sammen mer eller mindre i nesten 3 1/2 år. Vårt forhold har vært en følelsesmessig berg-og-dal bane. Vi har hatt vonde stunder, onde stunder, normale stunder, gode stunder, fantastiske stunder.
Men de siste månedene var alt fantastisk, og man kunne tro at vi var ferdig med å krige med hverandre.


Jeg kom tilbake til Berlin forrige torsdag. Herr Udefinert og jeg hadde ikke sett hverandre på tre uker, men disse ukene ble fylt med kjærlige ord via e-mail, sms, og telefon. Forrige søndag kranglet vi, og det endte med at jeg dro til min leilighet. Onsdag spurte jeg ham om det var noen andre, men han nektet for det, og skrev at jeg fortsatt var den eneste i livet hans, at han fortsatt elsket og savnet meg, men han trengte litt "alenetid".

Igår satt jeg på en ute-kafè og gjorde ingenting spesielt. Plutselig ser jeg Herr Udefinert kjøre opp til lyskrysset som nettopp var blitt rødt. Men han var ikke alene i bilen. Ved siden av ham satt en annen kvinne. Og de to så ut til å kose seg svært mye i hverandres selskap. Jeg forsøkte å ringe ham, men han avviste samtalen.

Det er når slike ting skjer, at brikker faller på plass. Hva jeg så forklarer hvorfor han ikke kom hjem før halv åtte forrige lørdagskveld. Hvorfor han så ubetinget ville være "alene" i sin leilighet. Hvorfor han avviste telefonen.

Alikevel, det forklarer ikke hvorfor han både sier og skriver at han elsker meg, at han savner meg, at han gleder seg til å se meg, at han ikke har noen andre og følgelig er utro. Såfremst ikke alt uansett kun var feige løgner.



Og det jeg så, og den vedkjennelsen av at det som vises på disse bildene, ikke mer kommer til å skje, forklarer hvorfor jeg nå er trist, sint, skuffet, fortvilt - og føler meg som en idiot for ikke å ha hørt på min kvinnelige intuisjon.

Jeg kommer tilbake når uværet i sjel, hjerte, og hode har lagt seg, og jeg ikke lenger ser verden gjennom tårefulle øyne. Til da, ta vare på hverandre.

4 kommentarer:

  1. Føler med deg - har vært der!
    Be yourself like nobody else!
    hilsen Irene

    SvarSlett
  2. Nei og nei og nei. Dette var da ingen hyggelig opplevelse. 3.5 år er jo lang tid, å da ting bare faller i grus på den måten der skjønner jeg godt du får en "utavdæsjælopplevelse". Du får bare skrike ut om du vil ha noen å prate med, jeg er no her både på facebook, tlf og på mail...

    Klem

    SvarSlett
  3. jeg har ikke ord, det er en forferdelig situasjon. Håper du snart kommer over det, og at idioten får klamydia.

    SvarSlett
  4. Helt forferdelig! Utroskap er jævlig. Håper du kommer levende ut av det.

    SvarSlett