20100317

Kollektivt idioti

Å dra på kino kan være en morsom opplevelse. Pleier jo gjerne å være det, siden man for det meste går og ser en film man vil se. Akkurat dette gjorde jeg i kveld. Jeg så Tim Burtons "Alice in Wonderland". I 3D. Fiiiine filmen. Men, som kjent var Adams tid i paradis av relativ kort varighet, og det var også mitt kinobesøk.
Siden jeg har en del misantropiske tendenser, og generelt ikke liker større menneske-ansamlinger, medfører dette noe styr og omstendigheter når jeg skal ut blant folket.

For å unngå allmennheten, bestemte jeg meg for å dra på 23-forestillinga, og på en kino hvor de viser filmene i original språk. Dessverre har tyskerne ennå ikke forstått at tysk aldri kommer til å bli et lingua franca, og synkroniserer hhv. dubber alt til tysk. At de dermed går glipp av en rekke kulturelle og språklige særegenheter, samt blir fremmedspråklig tilbakestående synes å være dem rivende likegyldig. Men nok om det - det finnes faktisk kinoer i Berlin hvor man kan se filmer som ikke har vært utsatt for et lingvistisk furor teutonicus. Og til en av de dro jeg.

Så - det kollektive idiotiet. At dette er uttalt på flyplasser burde ethvert oppegående menneske ha oppdaget for lengst. Men, nå har det faen ta meg også hærtatt kinoene. Hvordan kan det ha seg at omlag 87% av samtlige kinobesøkende på kveldens ovenfornevnte forestilling ikke var i stand til å lese på billetten sin hvilken sitteplass de hadde blitt tildelt? Og hvordan i svarteste helvete kan det ha seg at alle disse 87% heller ikke var i stand til å sette seg på angitt sete? Er det så umulig å trekke den logiske slutningen at hvis det står H7 på billetten, så setter man seg på sete merket H7? Allerede i det man kjøper billett-djevelskapet kan man angi hvor man vil sitte!
At en og annen kan ta feil skal jeg kunne svelge, men når nesten ni av ti tar feil, får jeg angst for nåværende og kommende generasjoner. Og enda verre blir det når dette fenomenet opptrer i grupper. En samling på seks personer må da vel kunne ha èn stakkarslig jævel som ikke er totalutryddet mellom ørene, og følgelig er i stand til å fortelle de andre fem hvor de skal sitte. Og hvordan står det da egentlig til med fremtiden når det blir omlag ti slike åndsdebile grupperinger?

Den første halvtimen av "AiW" gikk med til å observere hvordan ca. femti mennesker rokkerte på seg, sitt, og sine fordi de faen tute meg var for dumme til å sette seg på riktig plass ikke bare første, ikke bare andre, men også tredje gang.

Og når disse krapylene - hvilket hovedsaklig bestod av Hitlers ynglinger - endelig hadde fått satt seg på riktig plass, så begynte de Gud jule meg gul og blå og diskutere filmen! Mens den fortsatt vistes! Innimellom pseudo-intelligente uttalelser som bevitnet en gjennomgående uviten, gumlet de febrilsk på popcorn, vingummi, iskrem, og brødskiver tatt med hjemmefra.

Min drømmekveld på kino består IKKE av å måtte lytte til verbale oppgulp fra ei gneldrekjerring som har fått samtlige livsvisdommer inn med teskje! Min drømmekveld på kino består heller IKKE i å måtte bli omringet av en hvitløksstinkende anti-intelligens mafia. Min drømmekveld på kino består EI heller av å måtte bli forstyrret av en horde imbesile som verken kan lese eller telle.

Min drømmekveld på kino består i at alle setter seg der hvor de skal, holder kjeft, og ikke inntar frokost, brunch, lunch, middag og aftensmat på en gang. Er det så forbanna vanskelig?

Hjelp, jeg er blitt en kino-nazi. Skit i det!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar