20100325

Noe som skal ligne et livstegn


Greit - jeg lever. Men kun i den medisinske definisjonen av "å leve".
En EKG ville vise hjerteaktivitet, en EEG ville vise at det faktisk er bevegelse i de øvre deler av legemet også. Utover det er jeg sjelelig død.

Prøvde meg på uteliv og disco lørdag, men fant veldig fort ut at et overfylt kjellerdiskotek i kombinasjon med ullkjole ikke var noen idé verdig en Nobelpris. Under normale tilstander, hadde jeg sikkert bare kledd av meg og danset videre. Men med sju tonn hjertesmerte, ble det til at jeg dro hjem like raskt som jeg var ankommet White Trash (sikkert veldig morsomt utested i Berlin hvis man ikke har gitt opp alt livshåp).

Søndagen forsvant i en kafè-runde med en bekjent. Men siden han synes S&M er det beste som finnes, og hårdnakket påstod at han kunne piske bort sorg og elendighet, fikk jeg det veldig travelt med å komme meg hjem. Har det nok vondt som det er.

Mandagsformiddag ringte Herr Udefinert. Man kunne like gjerne ha bedd meg om å tygge cyankali-tyggegummi. Like smertefullt. Kom heller ikke noe godt hhv. produktivt ut av den samtalen.
Ettermiddagen ble tilbragt med undervisning i medisinsk engelsk ved en ambulant operasjonsklinikk. Traff dessverre ikke den høye, mørke legen som skal lege mine sjelelige sår, og redde meg fra meg selv.

Tirsdag stengte Mini-Hitler av strømmen til leiligheta mi atter en gang. Til tross for at dette er ulovlig. Etter at jeg truet med advokat og politianmeldelse kom plutselig strømmen tilbake. Knakk enkelthen sammen og lå en halvtime i senga og gråt. Nå orker jeg for faen ikke mer!

Idag har jeg vært våken siden 0530. Min kjærlighetssorg utarter seg i søvnløshet og totalt uteblivende appetitt. Var på jobb og underviste i engelsk for nybegynnere. Hat. Dro hjem i pausen, og da ringte Herr Udefinert. Vi skal visstnok møtes i neste uke. Han må visstnok fortelle meg noe. Hva da? At han har smekket nydama på tjukken? At han har det så fantastisk uten meg? At han bare har løy i alle e-mailene sine når han skrev "Ich liebe dich, vermisse dich, und freue mich so dich wiederzusehen" (ov.: Jeg elsker deg, savner deg, og gleder meg masse til å se deg igjen)? Måtte jo gråte litt etterpå før jeg måtte på jobb igjen. Den siste rest av energi forsvant i det jeg tilbragte to timer med å undervise et elleve år gammelt barn med ADHD i engelsk. Vanligvis er ikke dette noe problem, men min nåværende sinnstilstand i kombinasjon med et barn som hadde glemt å ta medisinen sin, endte med totalfrarøvelse av energi egentlig øremerket "Overlevelse".

I morgen har jeg fri på dagen, og akter å ikke gjøre noe som helst. Foruten å møte en venn av meg - som er høy, mørk, kjekk OG lege. Men homofil. Faen, hvilket tap av utmerket genetisk materiale. På den andre siden - jeg har gitt opp menn. "I'm dead from the waist down" slik det heter i en Catatonia-sang. De eneste mennene jeg fra nå av tillater i livet mitt, er mine to, små firbeinte. Ja, de er hårete og har en munnånde som kan ta livet av en skral jævel; og nei, de kommer aldri til å kjøpe meg diamanter og slikt. Men uansett hva som skjer, elsker de meg.
Det rekker for nå.


1 kommentar:

  1. OI.. Det virker faktisk som du har det kjipere en meg.

    Kondolerer.

    SvarSlett