20100510

Hvordan ta livet av sin egen hjerne

Å Gud hjelpe meg! Grunnet fullstendig mangel på estetisk verdi, samt fremragende evne til å fremkalle brekningsfornemmelser, vegrer jeg å legge ut bildene som ble tatt i løpet av helga. Forøvrig var også fotoapparatet på rølp, hvilket igjen skulle kunne forklare hvorfor de fleste bildene ble uklare.

La meg bare si en ting: Jeg var ikke full. Jeg var utilregnelig. Hvordan skulle man ellers forklare all galskapen man utsatte seg selv og omverdenen for lørdag kveld?

Siden jeg trodde at jeg måtte jobbe lørdag, ble fredag en heller nobel aften. Anni og jeg ramponerte først kjøkkenet hennes, og jeg kan i så henseende fortelle at en kakespade fungerer veldig fint til fjerning av fliser. Og det er forøvrig god aggresjonsterapi å hamre fliser samtidig som man nynner "Satans helvetes **** ****** (navnet på Herr Dust)!". Etter fullført arbeid, feiret vi innsatsen med to flasker rosèvin og en hyperaktiv fantasi/kreativitet. Nok om det.

Lørdag måtte jeg altså ikke arbeide, og kunne endelig sove lenge. Trodde jeg. Ble til at jeg våknet fem minutter før jeg vanligvis pleier å stå opp.Typisk. Det var bare ett å gjøre, nemlig snu seg og sove videre. Veldig fint. Etterhvert som ettermiddag og aften skred frem, besluttet Anni og jeg oss for å ta en tur ut. Bare en sånn liten tur. Kjempeliten. "Jada, vi er hjemme rett etter midnatt"-tur. Selvsagt var dette forsøket like fåfengt som alle slankekurer jeg har pålagt meg selv.
Først satt vi og kjedet oss på et bursdagsselskap. Etter å ha oppfylt pliktkvoten med besøkstid, stakk vi videre til "Wild at Heart" i Kreuzberg. Siden vi ikke traff noen kjente, satt vi i baren og slukket sorgene våre med ymse selv-komponerte coctails. Katastrofen var et faktum, men det visste vi ikke i det vi i ladevins rus hærtok en taxi og fortsatte til Kumpelnest.

Endelig til stede i vårt andre hjem, økte kveldens belystelsesgrad eksponensielt. Traff min italienske transe-venninne, eller nå eks-venninne, siden jeg gjorde ham/henne oppmerksom på at:
a) Man går ikke med regnfrakk inne
b) Parykken trenger definitivt en grundig vask.

Plaget alle de andre gjestene slik jeg pleier, fortsatt uvitende om den nært forestående katastrofen. Og så kom den. Katastrofen altså. En jævel - i samarbeid med Anni - lurte meg til å drikke en "Tequila-Popper". Joda, jeg drakk. Jeg svelgte. Fuselet gikk ned. Og fuselet kom opp igjen. I natt var jeg Tysklands svar på Eyafjallajökull. Jeg bare måtte spy. Og siden alt dette hendte i løpet av knappe sju sekunder, ble det til at jeg like greit spydde i glasset jeg akkurat hadde drukket av. At jeg fikk til dette, at jeg var såpass snartenkt, og at jeg ikke sølte en eneste dråpe, bærer vitne om min overlegenhet. Er det noe jeg kan, så er det å spy. Kaste opp. Brekke meg. Liggende, sittende, stående, gående. Bare spør Anni - hun kan bekrefte det.

Forøvrig - i nekrologen over mitt cerebrale selvmord - kan jeg bare fortelle at jeg aldri mer skal drikke "Tequila-Poppers". Hvilket ond, djevelsk yngel kommer opp med den forferdelig idèen om å blande tequila med musserende vin? Vedkommende skulle ha blitt utsatt for middelalderske tortur-metoder!

Uansett, nyspydd og like blid, fortsatte jeg å plage omgivelsene mine. Og fornedre meg selv enda ytterligere. Siden jeg hadde røde sko på, måtte jeg jo også ha rød leppestift. Jamfør bildene tatt i natt, har jeg visst uante talenter som klovn. Faen. At jeg til tider oppfører meg som en, vet jeg. Men at jeg absolutt måtte se ut som en (ufrivillig, vel og bemerke), var meg hittils ikke forekommet.Til og med mennene på Kumpelnest - som vanligvis utviser null kritisk sans når det kommer til å sjekke opp damer - finner ikke kvinnelige klovner særskilt attraktive. Så - en gang i dag - ramlet jeg uten mannlig eskorte ut av mitt andre hjem, kun for å oppdage at nok en malevolent jævel hadde skrudd på det store lyset, og at klokka var nærmere kirketid. I følge bildene var andre mennesker ute og gikk søndagstur mens Anni og jeg satt i taxien hjem. Greit med kamera, slik at man får en pekepinn på hva som har hendt mens man selv var opptatt med å konservere seg selv med billig brennevin.

Jeg gruer meg til onsdag. Da skal Anni og jeg på konsert. Torsdag er jo en fridag. Kjære sommer-forkjølelse, kom! Jeg trenger en gyldig unnskyldning til ikke å måtte fornedre meg selv igjen.

2 kommentarer:

  1. Hahaha! Du skriver så utrolig mye morsomt, det er nesten skummelt å tenke på at du faktisk skriver om ting som har hendt. Skulle gjerne sett et par bilder av disse utfluktene dine :)

    SvarSlett