20100503

Kom mai du skjønne milde ...

Endelig søndag. Og endelig snart jobbuke igjen. Å herremin hvor jeg gleder meg! Atter en hard helg er overstått, og hvis man ser bort ifra en rekke usedvanlig ufine tekstmeldinger fra Herr Dust, var det en superduperhelg!

Fredag begynte uskyldig med at Annika og jeg dro på åpningen av et nytt utested. Den eneste grunnen til vår tilstedeværelse var det faktum at det ble servert gratis champagne og grillmat. Stedet var greit nok, en slags uteterrasse-club. Til tross for at jeg refererer til meg selv som "Den Onde Damen", fant jeg det likevel noe sosialt stygt å stå både småfull og lett snøvlende, glad og lykkelig med utsikt hovedsaklig over Holocaust-minnesmerket. Blir noe surrealt over å tenne seg en sigarett, drikke fransk jubelbrus, og vente på at grillmaten skal bli ferdig, og samtidig bivåne et monument over alle som døde i nazistenes konsentrasjonsleirer.

Etterhvert ramlet vi først inn på et supermarked, hvor jeg tillot mine uante talenter i taling av tysk med russisk aksent fritt spillerom. Kjøpte mer champagne, kattemat, og en boks Tic-Tacs. Og spurte fine gutten i kassa om han ville spise middag med meg - jeg kunne jo tross alt tilby lam med gulrøtter og erter, laksefilet, og kalkun med grønnsaker. Er så fint med kattemat, er bare å varme det i mikrobølgeovnen. Og dessert hadde jeg jo også - Tic-Tacs med appelsinsmak. Han sa at han ville komme etter jobb, men det gjorde han ikke. Jævel!

Til slutt havnet vi på Kumpelnest - som vanlig. Og her hadde vi det så morsomt at Annika ble dårlig og jeg blitzedru. Vi besluttet følgelig å dra hjem, men havnet i stedet på nachspiel hos en nabo. Annika ble fin igjen, jeg fikk bare tømmermenner med familie på besøk.

Lørdag stod Kreuzberg for tur og gatekonsert med "Frantic Flintstones". Gitaristen er en gammel venn av meg, og dette måtte vi jo bare feire!


Siden Annika er ei gammel psycho-billy røy, gled vi relativt lett inn blant menneskene på privatfesten etter konserten. At samtlige var av den oppfatning at hun og jeg var et par, begriper vi fortsatt ikke - vi klina jo bare litt ...


På et eller annet tidspunkt slo min forkjærlighet for dyr til, og når Annika tittet en annen vei, prøvde jeg meg på en hund:


Selvsagt kysset vovvisen meg tilbake, men først etter at jeg hadde gitt ham halve Smurfe-drinken min. I frykt for å få WWF, Amnesty International, WSPA o.l. på nakken, har jeg besluttet å ikke legge ut bildet hvor bikkja prøvde å pare seg med kneet mitt.

Som gammel rocke-brud, ble jeg jo selvsagt særdeles glad når Frantic Flintstones tok ut instrumentene sine og spilte opp til dans i stua til Mad Man.



En eller annen gang i natt ramlet vi gjennom Berlins gater, og prøvde å unngå gateopptøyene. Halve Kreuzberg var sperret av, og det var så mye politi i gatene, at ikke en gang ei rebelsk mus hadde kunnet slippe gjennom. I ladevins rus nynnet jeg på "Imperial March"-temaet fra Star Wars-filmene mens politiet marsjerte ved siden av meg. At jeg ikke ble huka inn kan muligens ligge i det faktum at jeg ikke hadde en brostein i hånda. Og at politiet vet at jeg er like treffsikker som Ole Einar Bjørndalen etter fem-dagers trønderfylla med metanol i karsken.

Jeg tror jeg kom hjem rundt fire i dag tidlig. Hvilket er en heller nobel tid å komme hjem på. Men det var bare på grunn av at jeg ble daudårlig på Kumpelnest og måtte spy ut en tilfeldig valgt husinngang.

Som sagt, jeg er glad for at jeg har en fullpakket jobbuke frem til fredag.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar