20100523

Og jeg trodde jeg hadde et normalt liv ...

Greit. Jeg har neglisjert bloggen for ei uke. Ikke fordi jeg ville, men fordi det var særs lite å berette om. Dessuten har jeg bare vært full en og en halv gang. Men - i tilfelle noen har interesse av å lese om mitt gjøren, her er det:

Mandag 17. Mai
Norges Nasjonaldag! Hipp hipp hurra! Det ble verken pølser eller is til man spyr.Forøvrig synes jeg Mette Marit begynner å bli litt rund i kantene. Har Håkon smekket henne på tjukken igjen? Eller er det ekteskapskrise, og Mettemor trøstespiser prinsesseterte? For min del tilbrakte jeg dagen med å undervise tyske kirurger i medisinsk engelsk. Og etterpå begikk jeg landsforræderi og dro på amok-shopping på IKEA. Noen må jo støtte den svenske økonomien. Resten av kvelden gikk med på å skru på seg vannblemmer, banne over manglende skruer, og forbanne tyske naboer som ikke tillater boring i veggene om natten.

Tirsdag 18. Mai
Tannlege! Ei eldgammel fylling hadde visstnok fått nok av mine fylle-orgier med påfølgende spying, og måtte skiftes ut. Var på Bauhaus og kjøpte maling, samt personifiserte "Blond og Dum". Etterpå ble det nok et besøk på IKEA (Idioter Kjøper Enkelthen Alt) for å få nye skruer - og handle "bare litt" til. Kvelden forsvant i sliping, maling, og mer skruing før en gammel venn fra Norge lurte meg ut på ei kneipe. MEN - jeg var så flink og drakk bare te.

Onsdag 19. Mai
Jobb jobb jobb. Og sliping, maling, sliping, maling. Dagen må ydeligvis ha vær usedvanlig uspektakulær siden jeg ikke husker noe som helst.

Torsdag 20. Mai
Skruing og boring og forbanning av Herr Dust. Djevelskapet har tydeligvis beholdt vateret mitt. Dessuten har han skjemt meg bort. Før vi ble sammen i 2006, var jeg et råskinn på bruk av verktøy. Jeg visste hvilke skruer og plugger som måtte benyttes ved hvilket materiale, jeg kunne bore hull i veggene uten at veggen så ut som en sveitserost etterpå, jeg kunne sage rett og i vinkel, jeg kunne med andre ord være faen banke meg så selvstendig!!! Men - etter tre og et halvt år sammen med en profesjonell håndverker har jeg forlært alt! Det blir jo ofte slik når den eneste arbeidsoppgaven man blir tildelt består i å "Hold denne slik, er du snill!", eller "Gå og lag kaffe du, lille venn. Dette er nemlig mannfolkarbeid!".
Men - idet det gikk opp for meg at jeg hadde brukt nærmere en halvtime på å begripe hvordan man fester et borejern i boremaskinen, ble jeg kjempesint. Bannet kjempehøyt på ti språk, og kjempebestemte meg for "Ikke faen heller om den mannen skal gleden av å se at jeg er fullstendig hjelpesløs!!!". Så nå henger det hyller på veggene, lamper i taket, og lister langs veggene. Alt riktignok litt småskjevt, men dog.

Alle disse følelsene, alt dette hatet og vredet, sinne, skuffelse, fortvilelse, frustrasjon har dessverre medført at jeg har fått skikkelig kjærlighetssorg igjen. Typ "Langt nede i kjelleren nå"-kjærlighetssorg. Mitt rasjonelle Jeg sier "Nei, han er ikke verdt det. Etter så mange tillitsbrudd, etter alle truslene, etter alt han har gjort mot deg - han er ikke verdt det. Mitt emosjonelle Jeg derimot, sier "Tilgi og glem. Tenk på alle de vakre stundene, tenk på hvor lykkelig du var. Er alt dette ikke verdt noe?". Og sånn fortsetter krigen inni meg.

Nuvel, beklager digresjonen. Torsdagskveld var jeg ute med Christian - den fine doktoren i litteraturvitenskap. Han er fortsatt mer opptatt av menn enn av meg. Dust. Vi ble selvsagt full. Noe annet kunne man heller ikke forvente. Men ikke fulle nok til å få midlertidig hjernehinnebetennelse.

Fredag 21. Mai
Fest hos Geraldine. Christian og jeg ble kveldens mest avdrukne skapninger. Og for å spare Geraldine potensiell rensing av stueteppet grunnet ufin spying, stakk Christian og jeg av til Kumpelnest. Og ble enda fullere. Traff noen hard-core rockere, men i neste øyeblikk stod en av dem og råklinte med "daten" min - Christian. Siden jeg er Den Onde Damen, grep jeg Christian i kragen, dro han med meg ut, og spolerte dermed enhver mulighet for han hva kjødelige eventyr angår. He he. Dro hjem til han, og sovnet av.

Lørdag 22. Mai
Ok, nå begynner det å skje ting. Christian måtte stå opp relativt tidlig lørdag, da han skulle til et gudsforlatt sted utenfor Berlin for å feire fødselsdagen til en slektning. Jeg pisket han ut av senga, for så å legge meg igjen og sove videre. Noen timer senere ringte Annika og vekket meg, og krevde min tilstedeværelse for nok et IKEA-besøk. Stod opp, kledde på meg, og skulle til å gå idet jeg merket at min ytterst distrè kompis hadde låst døren. Jeg var innelåst! Faen! Og man hopper heller ikke bare ned fra en balkon i andre etasje, såfremst man ikke er interessert i å tilbringe pinsehelga med beinbrudd og hjernerystelse og tysk sykehusmat.

"Rapunzel, Rapunzel, slipp ditt hår ned!" tenkte jeg mens jeg også oppdaget at alle fylleriers oldemor var kommet på besøk. Svarte! Fyllesyk og innesperret. Kan jeg vennligst få sympati? Kjærlighetssorg hadde jeg også, forøvrig. Etter å ha sendt avgårde et ymse antall særs ufine tekstmeldinger til fengselsdirektøren som i ørska hadde låst meg inne, samt bedrevet terror-ringing til samme person, begynte jeg å ane at IKEA-prosjektet ikke ville finne sted.
Etter noen timer ringte Christian og lurte på om jeg var blitt riv ruskende gal, og fortalte hvem som hadde et ekstra nøkkelsett til leiligheta hans. Annika ble så beordret ut på redningsaksjon, og fikk etter mye om og men befridd meg fra "fengselet".

Å Herremin. Stort sett alle jeg vokste opp med, gikk på skole med, studerte med, har i dag familie, hus, og et ordnet liv. De tilbringer lørdagene med familiesysler, middagsselskaper og alle andre voksne ting. Bare jeg klarer å rote meg opp i surreale situasjoner, fjortis-fyllerier, og andre lugubre hendelser.

Lørdagsettermiddag ble så tilbrakt med noe av det jævligste jeg har utsatt meg selv for på lenge. IKEA en lørdagsettermiddag i bakfylla, typ "Noen har dengt løs på hodet med en slaghammer". Butikken var full av nyforelskede kjærestepar (buhu), familier med skrikende, hylende unger (bør nektes inngang på lørdager), sure ansatte (neste gang tar jeg med sukker), og et stykk fyllesyk Ond Kvinne. Kjøpte de der helvetes gardinskinnene samt tilbehør, noen lyspærer, og ei lampe og konstanterte rett etterpå at jeg manglet èn del til gardinskinnene. Orket ikke gå tilbake, så lurte Annika med på McDonalds og spiste tøysemat. Dro hjem og her har jeg vært siden. Med enorme mengder kjærlighetssorg.

Søndag 23. Mai
Har hengt opp ei lampe. Vurderte å henge meg selv samtidig. Er riktignok ikke fyllesyk, men "litt" nedfor. Dustekjærlighetssorg. Skulle egentlig på "Karneval der Kulturen" idag, men jeg orket ikke det heller. Blir istedet hjemme og er letargisk, apatisk, og muggen.

Uka som kommer
Potensialet for historier om selvvalgte forgiftningsforsøk er definitivt til stede. Onsdag skal Annika og jeg på konsert, fredag skal jeg treffe en masse norske leger som er på konferanse her, og lørdag er det Grand Prix, og jeg er invitert på fest hos noen villinger.

Forøvrig. Eva den Vakre etterlyste tips om hvordan unngå fyllesyke. Jeg kunne ha skrevet "Ikke drikk", men jeg har oppdaget at man alikevel blir dårlig neste dag etter å tilbrakt mange timer i et røykfullt lokal med høy musikk og fulle orker rundt seg. Det eneste tipset jeg kan gi er "Søvn, søvn, og atter søvn". Og kanskje en dispril eller paracet før man legger seg. Dessverre er jeg som oftest så sveiseblind når jeg finner senga, at jeg glemmer dette og dermed våkner opp bakfull og jævlig ille tilberedt. Et annet tips - som jeg var intelligent nok til å anvende i mine yngre dager - er vekselsdrikking. For hvert glass alkohol, et glass vann e.l., da dette reduserer væsketapet noe. Skulle disse forslagene ikke virke, kan jeg bare sitere en professor i fysiologi som tipset om "Bloody Mary".

Nei, nå fikk jeg et plutselig anfall av tiltakslyst. Jeg går og borer litt.

2 kommentarer:

  1. Hei. Det var voldsomt. Mye å lese gitt. Interessant.
    Jeg lurer også på hva du gjør i Tyskland. Lærer? Engelsk?
    Uansett, skal du til noen tvillinger på lørdag eller er villinger et nytt ord for noe?
    Ser fram til neste rapport.

    Sigurd

    SvarSlett
  2. Ånei, bort med fæle herr Dust! Vi liker ikke ham. Hvorfor driver du med selvplaging ved hjelp av IKEA-møbler? Har du skaffet deg nytt krypinn?

    SvarSlett