20100517

Sushi, James Bond og grusom flatfyll

Før jeg begir meg minnenes vold, ønsker jeg å takke de fire snille menneskene som kommenterte sist post. Dere skal få julekort. Bare send meg adressen.

Og nå tilbake til det sedvanlige programmet.

Fredag ettermiddag etter jobb, besluttet Annika og jeg at vi skulle tilbringe fredagskveld i all ro og mak, da vi hadde bestemt oss for å hærta IKEA lørdag og bedrive stormannsgalskap med kredittkort og lommebøker der. Så idet demringen satte inn fredagskveld, satt vi her med hver vår IKEA-katalog, skrev ønskeliste, diskuterte fordelene og ulempene med Billy, Bestå, Poeng osv. Og vi drakk et glass vin. Så et til. Enda et. Og så var den flaska tom.
Fortsatt bestemt på at vi var såpass intelligente at vi ikke kunne lures ut på fylleriets ville veier, gikk vi ut for å spise. Og det måtte vi jo selvsagt skåle for.

Og med det hadde vi prestert å lure oss selv.

Elendighetens time var nå forestående, men det tenkte vi ikke på da vi lettere på druen hoppet inn på Bar Nou - åstedet for katastrofens unnfangelse. Anni og jeg fikk det for oss at vi i allefall en gang i livet måtte prøve absinth. Å syke smådjevler hvor vi prøvde det. Å syke smådjevler - jeg kommer aldri - ALDRI - drikke absinth noensinne igjen. Etter å ha blitt besatt av "den grønne fe", raserte vi resten av coctail-menyen. Jeg vet at vi hadde tre Flirtinies etter absinthen, men så later det til at hjernen ga opp å merke seg detaljer, for jeg husker ingenverdensting før jeg stod på Kumpelnest og knuste glass.
Anni kranglet med Christian (han fra onsdag/torsdag), eller rettere sagt, hun ga ham verbal rundjuling fordi han ikke hadde fortalt meg at han foretrekker menn. Og så fikk jeg kjeft fordi jeg ikke hadde forstått at han ikke var interessert i damer.
Til slutt tok vi en gruppeklem og ble alle venner igjen.

Dog, siden jeg visstnok hadde pådratt meg "lettere" balanseproblemer grunnet skjev væskefordeling, måtte Annika og Christian ta meg med hjem. Dette var jeg helt imot, men man tuller ikke med ei bestevenninne på 90 kilo og en doktor i litteraturvitenskap. Kjølhalt ut ifra Kumpelnest som en trassig unge, slengt inn i en ventende taxi som ei vaskefille, dro vi hjem til meg. Jeg ante et håp om å få legge meg til en noenlunde normal tid for enslige fyllevrak, men som tidligere nevnt - dette var kvelden hvor man lurte seg selv hele tiden.
Anni og Christian dro i gang et forsøk på å utbedre væskebalansen min, hvilket igjen resulterte i herjing av vin-reservene mine.

Jeg vet ikke når jeg gikk og la meg. Jeg vet bare at alle de andre anstendige menneskene var gått på jobb for lengst og at postmannen hadde vært her med posten.

Senere på lørdagen våknet jeg med en bakrus som kun kan betegnes som grusom. Bare tanken på absinthen resulterte i særs reale brekningsfornemmelser. Og det faktum at jeg skulle på en bursdag noen timer senere gjorde sitt for å forverre miseret. Rundt halv sju lørdagskveld gikk jeg ned i den symbolske kjelleren og samlet alt av krefter jeg kunne finne. Jeg klarte å komme meg i dusjen, og fikk vasket av meg et sammelsurium av ymse drinker jeg hadde sølt over meg selv de siste 24 timene. Snille Geraldine hentet meg, siden mitt forsøk på å anvende offentlig transport til restauranten hvor bursdagen skulle feires, resulterte i akutt sosial angst.

Typisk nok var alle på restauranten i fest-stemning, og bestilte massevis av shots og annet tullball. Jeg skjenket potteplanten som "tilfeldigvis" stod ved siden av der jeg satt. I så henseende må jeg bare beklage hvis noen drar på "Mädchen ohne Abitur" og blir antastet av et fullt bonsai-tre. I løpet av fire timer hadde jeg kjempet meg gjennom ett glass "Weissweinschorle" - hvitvin med mineralvann. En eller annen gang - egenskapen for å merke seg detaljer var fortsatt ikke tilbakevendt - ga jeg rett og slett F, og dro til Kumpelnest.
Traff selvsagt "the usual suspects", deriblandt også min italienske drag-queen venninne. Som nå har vasket parykken. Havnet i munnhuggeri med bestevennen til Herr Dust, og et øyeblikk trodde dørvakta at det kom til å bryte ut krig mellom Tyskland og Nord-Norge. Takk og pris var jeg edruelig nok til ikke å begynne med mine "Mike Tyson"-tendenser. Og i dag har jeg ringt Robert og bedt om forlatelse for at jeg ikke bet av ham øret.

Til slutt dro jeg like greit med meg Christian og vi dro hjem til ham. Selv om han foretrekker menn, kan han fortsatt brukes som kosebamse. Og det er noe betryggende i å vite at jeg ikke tilhører jakt-skjemaet hans, og derfor kan overnatte uten at det blir krevd leie av seng i form av naturlige betalingsmetoder.

I morgen er det 17. Mai. Jeg skal ikke spise is, pølse i brød, og gå i tog. Jeg skal arbeide. Derfor har jeg feiret Norges nasjonaldag idag. Helt alene med sushi og James Bond - den eneste mannssjåvinisten jeg kan akseptere.

Til alle som ramler innom her 17. Mai: Gratulerer med dagen!

3 kommentarer:

  1. Hei, gratulerer med dagen til deg også. Ingen feiring for meg heller - gjorde det til gangs i går. Når man ikke har barn man må stæsje opp med nystrøkne flagg og ispenger, ser jeg ingen poeng i å stå gatelangs og se på andres unger. Forresten - har du et godt råd mot "hang over" - ikke for å være ekkel, men det virker jo som du har god erfaring!! Hilsen Eva (trofast leser)

    SvarSlett
  2. haha, fikk en positiv opplevelse da jeg prøvde det i spania. hah. superfull, ikke dårlig(som jeg pleier) og har fine blacouts og null bakrus (som jeg pleier..)
    btw
    aud marlen
    elgvegen 4
    4340 bryne

    SvarSlett
  3. Glemte å kommentere en ting - fin sammensetning av sushi og James Bond - de er jo helt rå begge to..... Hilsen Eva

    SvarSlett