20100618

Galskapens kontroll



I det siste innlegget, spurte jeg om mannlig innsikt på hvorfor D kysset meg. Her er svaret jeg fikk:

D liker å kysse deg. Må ikke forveksles med noe annet. Hvis han er en ekte mann så er nok ikke kysset mer gjennomtenkt enn et samleie.
Mann

Hmmm ... nå er jeg både blond og gråhåret, så jeg vet ikke helt hvordan jeg skal tolke dette. Noen andre innspill hhv. tolkninger?

Vel, det er fredag og jeg sitter her og har massemasse kjærlighetssorg. Hvilken overraskelse! Ute skinner sola, været er perfekt. Hvis man har en kjæreste, vel og bemerke. Det blir på en måte fattigslig å sitte alene i sola. Å gå alene på kafè. Å ikke ha noen man kan spytte kirsebærsteiner sammen med. Ingen man kan ta med på piknik rundt midnatt og bare ligge i parken, titte på stjernene (og kanskje ha med et stjerneatlas) mens man spiser. Ikke ha noen man kan gå på kino med, sitte på siste rad og råkline. Ingen å rusle gatelangs med hånd i hånd, stoppe opp, se på gamle bygninger eller mennesker som går forbi. Ingen å tilbringe late, solfylte dager med. Å ikke ha noen man kan erobre verden sammen med - selv om det bare er for et stakket øyeblikk.

Igår var det tre år og seks måneder siden jeg traff D for første gang. Idag er det tre år og fem måneder siden vi så hverandre igjen, stod ute på gata i ti kuldegrader, og bare kysset hverandre i en time. Tirsdag er det tre år og fem måneder siden vi flyttet sammen, og et år og ti måneder siden vi forlovet oss. Idag er det også tre måneder siden det ble slutt.  

Jeg har så mange datoer. Merkedager. Min egen primstav. Da kjærlighet er galskap tror jeg det er et forsøk på å kontrollere galskapen i det jeg holder fast ved alle disse dagene. Et forsøk på å skape orden i kaos. Jeg har minner nok til å fylle bibliotek. Gode såvel som dårlige. Og jeg har vissheten om at jeg har elsket og fortsatt elsker. Sammen med angsten om aldri å kunne gjøre det igjen.

God helg.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar