20100717

The Lazy Sunbathers

JADA!!! Jeg har skrive-letargi. Skrivevegring. Skrive-apati. Ingen skrivelyst overhodet. Det er rett og slett for varmt til å skrive. Teutonias hovedstad, og Hitlers Germania har den siste måneden gitt meg et innblikk i hvordan min tilværelse etter døden kommer til å bli.
Det er neppe noen stor overraskelse at før eller siden blir jeg å sitte på en trone og herske vilt og uhemmet. I helvete, vel og bemerke. Og i helvete skal det etter sigende være særdeles varmt. Kanskje like varmt som det har vært i Berlin siden VM begynte. Og mens VM er over og spanjolene feirer med å kaste tapas på hverandre, er helvetes-temperatur-tilstandene fortsatt vedvarende. Derfor orker jeg simpelthen ikke å skrive. Jeg har tatt litt sommerferie.
Dessuten, når det er så varmt ute, blir det til at jeg så godt som aldri ramler på uteliv og disco, eller rølp og djevelskap som det heller pleier å være. Jeg pines nok som det er med fyllesjuka når det er normale temperatur-tilstander ute, men når solsteiken står inn på soveværelset hele dagen, og følgelig muterer rommet til en ufrivillig sauna - DA gidder jeg ikke utsette kroppen for enda mer stress og juling.

Når det er sagt - jeg var på en snurr sist fredag. Og kan følgelig fortelle allmuen at tom mage og Aperol-Sekt i stygge mengder ikke er en kombinasjon som vitner om høy intelligens. Etter to drinker var jeg påseilet, etter tre var jeg hysterisk morsom, etter fire begynte jeg å synge (til mine omgivelsers fortvilelse), etter fem byttet jeg til over til Ginger Ale med vodka, og så begynner minnene å bli noe ulne. Men, i henhold til D og Geralle (som var med som støttekontakter), har jeg visstnok gjort en noe ugjennomtenkt versjon av Kiss' "I was made for loving you", danset på bordene, solgt fotpudder til noen bimbos under påskudd av at det var kokain, hårdnakket påstått at jeg kan døvespråket (teknisk sett er jo å vise "Finger'n" en form for kommunikasjon), løyet og lurt noen stakkars mennesker til å tro at jeg var fra BKA - den tyske versjonen av Polities Sikkerhetstjeneste (Tusen takk til studenten min som var så snill og ga meg visittkortet sitt. Det var nemlig dette som ble brukt som "legitimasjon"). Utover dette var jeg som vanlig frekk, nesevis, oppsetsig, og ellers ufin. Med andre ord - helt meg selv.

Jeg våknet forrige lørdag hjemme hos D. Og var selvsagt ganske trang i hjelmen. Tok to paracetamol, og siden hjernen kun var i stand til å utføre automatiserte oppgaver, kom jeg ikke på at paracetamol alltid gir meg en metallisk smak i munnen, som igjen vedvarer i omlag 12 timer. Forøvrig, hvis det er noen der ute som kan gi meg en forklaring på dette fenomenet om metallsmaken, vil jeg bli veldig glad.
Enten i kommentarfeltet eller per e-mail: denondedamen (at) aol.com

Siden det var meldt om forferdelige temperaturer hele helgen, fattet D og jeg en hastverksbeslutning om å evakuere byen. Det eneste fornuftige man kunne gjøre var å dra til havet - Østersjøen nærmere sagt. Så, med bikini og solkrem, håndklær og skifte, mat og drikke i bagasjen, kidnappet vi Geralle og la ut på tur:



Klokka er 13:05 og det er 35,5 grader og temperaturen stiger ...



Jeg, Geralle og D. Siden jeg hadde "sunget" Kiss natta før, følte jeg et behov for å fortsette med musiker-stilen. Derfor rastafari-lua.



Geralle og jeg - og nesten alle tennene mine. Ser nå at svart BH og hvit singlet kanskje ikke er verdig catwalkene i Paris, Milano, London eller New York. Dog, på den andre side ser jo ikke Kate Moss og Sienna Miller noe bedre ut når de horer rundt på festivaler ...



D kjører bil, og tror at hvis man lener seg fremover og gynger, kommer bilen til å kjøre raskere og vi er tidligere fremme.


Skål! Vi er fremme i Markgrafenheide. Sånn omlag fem timer etter at vi kjørte fra Berlin. Vanligvis pleier man å bruke to timer fra Berlin til Østersjøen, men det var kø på autobahnen. Faens turister!



Den Onde Damen slår hjul. At dette resulterte i lyskestrekk snakker man ikke høyt om. Pokkers lyskestrekk!



D og jeg måtte slåss litt. Og jeg vant. Selvfølgelig. Her er et bilde av ansiktsuttrykket mitt i det Geralle mente jeg skulle være snill mot D. ALDRI!!!


Dag 2: Insel Ploe. Herr D har fått seg sitt eget hus og er så fornøyd og stolt. Han har til og med innlagt vann (se vannflaske, midt på venstre side av bildet)



Jeg er på besøk i Ds nye hus, og er mildt sagt indignert over innredningen. Dette bildet er tatt like før vi begynte å diskutere møbler og ymse påbygg. Selvsagt endte det med at vi begynte å diskutere så høylytt at alle de andre badegjestene pakket sakene sine og rømte stranden. De var visstnok redde for Norges hevn for ugjerningene gjort i 1940-45.

 

Jeg har igjen banket D verbalt sammen til en liten slimete klump av gørr, blod, snørr, og tårer. Nå blir det bygd et anstendig hus! IKEA - here we (do not) come!




Siden vi var på stranden, måtte vi jo gjøre slike strandting. Da vi ikke følte for å begrave hverandre i sand (Geralle og D hadde angst for at jeg skulle ta dette med begraving litt for bokstavelig), tilbrakte vi de siste timene med å spille Tridomino. Høy konsentrasjons- og kjeftefaktor. Men det er tillatt når man spiller spill.


Den Onde Damen konsentrer seg så mye at hun har måttet binde et sjal rundt hodet. Hvis ikke, hadde all hjerneaktiviteten sørget for at topplokket ble blåst bort. Ved å ta på seg denne provisoriske hjelmen, kunne hun bedrive cerebral fusjon av tankene, hvilket igjen medførte at samtlige hennes trekk i Tridomino-spillet bar vitne om en tilnærmet utenomjordisk intelligens. Det faktum at hun glemte å smøre seg inn med solfaktor på vei opp til Østersjøen, og følgelig satt fem timer i en cabriolet midt i solsteika, og dermed fikk solbrente skuldre gjør at alt dette snakket om høy intelligens faller på sin egen urimelighet.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar