20100828

Forferdelig morsom fredag

Idag har jeg to ting å skrive om:

1) Var på vaskesalongen. Og klok av skade (les: Mac the Weird og de polske fylletantene) utstyrte jeg meg med alt man kunne behøve for å unngå uønsket sosial kontakt med noe som aller helst burde vært tvangsinnlagt. Tegnebok og blyant, iPhone og iPod (Apple burde betale meg for denne reklamen), sigaretter og Cola Light - jeg var med andre ord helt klar til å tilbringe de neste tre timene i mitt liv i all sosial ensomhet. Og det gikk over all forventning. Ikke èn eneste potensiell psykiatrisk pasient snakket til meg! YAY! Dog, hvor kenge var som bekjent Adam i Paradis? I det jeg holdt på med å legge sammen de siste klærne, hørte jeg en kvinne rable høylytt på et eller annet øst-europeisk språk. Og selvsagt kom da dette kvinnemennesket inn på vaskesalongen. Men, istedet for å oppsøke sin sjelesørger i meg, satte hun seg ned, pratet videre med seg selv (multiple personligheter som kranglet med hverandre muligens), og bestemte seg for å utføre litt fotpleie. Så det bar av med sko og sokker, og så satt hun der og stirret på tærne sine,  dro en finger mellom to tær, for så å ikke bare føre fingeren opp under nesa (tåfislukt ... en olfaktorisk erfaring av de surreale) MEN også spise tå-lakrisen! Etter å ha bivånet dette, er jeg nå på diett i allefall resten av helga. Bleurgh.

2) Dr. Kill ankom som tidligere fortalt byen i kveld. Og vi var hos Anni på vorspiel. Kvelden lovet godt, vi hadde planlagt et konsertbesøk og påfølgende hærtakelse av Kumpelnest. Vodkaflaskene fløy vegg-i-mellom, vi sang og trallet, skravlet tull (les: Den Onde Damen, ikke de andre), tok bilder som aldri blir å vises offentlig, diskuterte og lærte Anni viktige norske setninger. Plutselig var klokka 22, men vi besluttet unisont å gi F i konserten. Hvorfor bryte opp et godt lag? Og så ble klokka 23, og det er da jeg burde ha forstått hvordan dette kom til å ende. Dr. Kill og Anni ble mer og mer begeistret for hverandre, og tafse-faktoren steg proposjonalt med inntaket av alkohol. Klokka 24 hhv. 00:00 kunne jeg ikke lenger gå på toalettet uten å komme tilbake på kjøkkenet for å finne min bestevenn bedrive usømmelige aktiviteter med min bestevenninne. Klokka 00:27 ble jeg pent bedt om å gå, da tidligere nevnte personer hadde besluttet å gjøre alvor av paringsdansen. Takk skal du faen meg ha!

Så her sitter jeg da, helt alene en fredagskveld, lettere bedugget - mens mine to bestevenner har gitt seg sine kjødelige lyster i vold og bedriver kaninering - slik min far kaller den kopulative akt. Jeg har gitt Micha fyken, D er ikke aktuell, og ute regner det. This is not my idea of a good time. Faen.

20100823

RATATA TAAAAAAAAAAAAAAA - Es lebt

Jeg har sommerferie for faen! Eller egentlig ikke, da jeg forelsket meg i ei veske og må jobbe for å få råd til den.

Dessuten er jeg forkjølet.

Greit, siste nytt her fra apatiens høyborg:
Ja, jeg har vært på flere grisefyllerier siden siste innlegg. Av nevneverdig natur var sjøslaget mellom Tysklands advokat-elite og Norges Den Onde Damen forrige helg. Var i et nobelt selskap, og måtte pent nok oppføre meg. I allefall frem til midnatt.



Og så var det endelig midnatt og trollet i meg kunne komme frem. Etterhvert som advokat-fruene forlot utestedet, og jeg dermed fikk fritt leide for faenskap og andre fanterier, kom det slik det måtte komme: Drikkekonkurranse.
Den finske bartenderen gjorde sitt ytterste for å opprettholde Nordens stolthet som børstens disipler, og med Sambuca, Ouzo, vodka og et ymse utvalg av andre katastrofer i flytende form begynte krigen. Det tok ikke lang tid før gutta måtte kaste inn det proverbiale håndkledet. Er det noe enhver lurendreier vet, så er det at man skal være ytterst forsiktig med å stå og drikke. Man skal sitte og drikke. Og helst være tjoret fast til stolen - slik jeg var. Kan i det henseende bare hilse og si at beltet på kjolen fungerte ypperlig som anker.

Tre timer senere, et stygt antall shots innabords, ingen rivaler mer (og definitivt intet håp om fremtidige invitasjoner, da jeg nå kun går under utnavnet "Norsk drukkenbolt") fikk jeg det for meg at jeg måtte hjem. Dette til tross for at jeg hadde stått fremst i fylkingen for at alle sammen skulle dra til Berghain - et av de hippeste utestedene i Berlin for tiden. Jeg ble nemlig emosjonell og muterte til et prakteksemplar av "patetisk full kvinne". Gråt "litt"* og Micha skjønte ingenting. Så vi dro hjem og neste dag var jeg helt stille.
* litt = stortutet og bæljet og akk og ve hvilket misere!

Akk ja - Micha. Hmmm. Høy, mørk, og har hår på hodet. Han er forelsket i meg, men jeg er ikke i ham. Kjedelig affære. Han behandler meg som ei dronning, og er egentlig alt jeg savnet D skulle være. Men så var det dette med manglende følelser da ...

Men tilbake til andre beretninger om iherdige forsøk på å ta livet av sin egen hjerne:
Da "kjerringa" endelig kom hjem, hadde hun med seg presanger fra Italia. Jeg liker presanger. Spesielt når det er presanger jeg har ønsket meg. Denne gangen hadde Anni tatt med pasta og Balsamico-reduksjon eller hva det nå enn heter. Poenget er at Balsamicoen var dyr. Like dyr som trøflene hun tok med i fjor og som jeg ennå ikke har brukt. Og hun hadde med rødvin. Fine kjerringa.
Jeg drakk opp ei flaske som straff for at hun hadde latt meg være alene i ti dager, ble noe ukonsentrert og til slutt dro vi til Kumpelnest. Traff alle mine døvstumme venner fra Hells Angels, og ble på et eller annet tidspunkt frastjålet mobiltelefonen. Kjempemorsomt. Ikke at telefonen i seg selv var noe særskilt, men det har vært noe vemodig å måtte innse at samtlige telefonnummer, meldinger, og bilder er borte. 

Og så var det D da.


Siden jeg ikke er sikker på hva fremtiden mellom Micha og meg bringer, har jeg valgt å holde ham "hemmelig" ovenfor D - til tross for at D hevder at han kan føle at noe er i gjære. D var innom i forrige uke med peppermynte og ingefær, samt hostemedisin og halstabletter. Og fikk en skjennepreken av de sjeldne i retur. Men siden vi kjenner hverandre så altfor godt, endte det med at vi holdt rundt hverandre en stund, og det er derfor jeg vet at jeg ikke er forelsket i Micha, bare fascinert - fordi det fortsatt er tryggest og best i armene til D. Faen.

Til helgen kommer Dr. Kill, så da blir det vel både sushi og fyll atter en gang. Så fint at jeg får lønning på tirsdag ...