20110131

Ting enkelte damer gjør men aldri vedkjenner seg

Altså, jeg har så langsomt fått tilbake nok motorisk koordinasjonsevne til å treffe kun to av tastene på tastaturet istedet for sju hver gang jeg vil skrive noe. Var nemlig på ei forferdelig absinth-fylla på fredag. Uffda. Ble nok et betraktelig cerebralt brukstap, men det gjør jo ingenting - jeg har så mange IQ-poeng at jeg strengt tatt burde melde meg inn i MENSA. Dog, så lenge den organisasjonen frembringer vonde og smertefulle assosiasjoner til et månedlig helvete, så lar jeg være.


Uansett. I dag har jeg gjort to ting. Det ene var befattet med misbruk av Ds kredittkort. Jeg var nemlig å handlet vinyl-plater. Mange, fine vinyl-plater. I morgen skal jeg kjøpe meg platespiller. Og da skal hele Hauptstrasse få høre både Slayer og Miles Davis, Charlie Parker og Tom Waits. 


Det andre jeg gjorde er noe som jeg banner på at mange damer gjør, men ikke vedkjenner seg i det offentlige rom. I dag satt jeg i nesten en time på dass og leste avisa. Jeg er sikker på at andre søstre der ute pleier å gjøre akkurat det samme, selv om dette er et absolutt tabu hva feminin opptreden angår. Men for helvete - for det første er det få steder i verden hvor man kan få lest avisa uforstyrret. For det andre så er det ikke så spennende å sitte på do, sett bortifra hvis man nærer en større fasinasjon for kroppens etterlatenskaper. For det tredje var det en rekke interessante artikler å lese i avisa (The International Herald Tribune, bare for å skryte litt), og for det fjerde er det faktisk ganske trivelig å lese avisa på do. Godt og varmt er det også. 


Regner med at ingen tar det ille opp at jeg ikke har bilder av hvordan jeg sitter på ramma med avisen og min lange ull-underbukse nede på anklene. 


Tuddeluuuuu  

20110123

Jeg er ...

... verdens mest kjedelige person. Var edru hele helga, til tross for at jeg hadde store planer om å hengi meg alkoholens rus og faenskapets salighet. Det er jo Fashion Week her i Berlin, og lørdag skulle jeg på et eller annet After-Show. Noen som tror at jeg er et stil-ikon (ha ha) hadde ordnet gjesteliste og bla bla, men siden D var i surke-humør, ble vi/jeg hjemme istedet. Kanskje like greit, da jeg tuslet rundt i badekjolen min hele kvelden. 


Forøvrig ble jeg full som en dupp torsdag. Anni kom innom med noen vinflasker. Siden disse vinflaskene var ubevandret territorium for oss begge, måtte vi prøvesmake. Man kjøper jo heller ikke en bil uten å prøvekjøre den litt først. Uansett, jeg ble både full og full av garvesyre, og satt etterhvert i mitt eget lille univers og skravlet russisk for meg selv, trallet litt på "Internasjonalen", tittet langt ned i vinglasset, og hadde fine, blå tenner. 


Fredag var jeg på IKEA, men jeg kjøpte ingenting. Ser ut til at jeg klarer å opprettholde nyttårsforsettene mine ganske bra. Jeg leser både "Die Zeit" og Jane Austens "Pride and Prejudice", har ikke kjøpt masse tullball på IKEA, jobber litt mer, og full blir jeg visstnok også. Trening og slankekur begynner jeg med i morgen. Mandag er en fin dag for slike aktiviteter. 


Dessuten, i morgen skal jeg bli et nytt og bedre menneske. Tror jeg.

20110117

Du skal holde hviledagen hellig ... som om!

Altså, jeg er humanist av såkalt religiøs overbevisning. Men av og til blir jeg litt kristen og ber til Gud. Som på lørdag. Da var jeg skikkelig på luggeføre. Årsaken stod fortsatt på kjøkkenbordet. Seks tomme vinflasker, to tomflasker vodka, ei halvfull/halvtom flaske appelsinjuice. Tror appelsinjuicen må ha vært dårlig. Dessuten la det en lapp på bordet. Jeg får visstnok ikke være brudepike alikevel. 


Men la oss nå spole fredagsfilmen litt tilbake, slik at alt får sin logiske forklaring. Fredagkveld dro D og jeg på en anstendig matbutikk. Jeg elsker store matbutikker. Velassorterte matbutikker. Matbutikker hvor varene er pakket ut og ikke står i kartongen de ble levert i. Jeg liker fulle ferskvaredisker og hyllemeter på hyllemeter med ulike typer melk, youghurt, og sennep. Og enda bedre liker jeg matvarebutikker som tilbyr hele vin-sortimentet til Vinmonopolet med mere. Ære være Tyskland for slikt. Og jeg storkoser meg når D og jeg er på matauk ilag. Og vi kjøpte mat og vin som om vi skulle på hyttetur langt vekk fra allfarvei i minst en måned. Men det skulle vi jo selvsagt ikke, vi skulle jo bare rett ned i gata. 


En time senere satt vi da her, D og jeg, Anni og Kai. Og drakk vin. Fine, gode vinen. Husker selvsagt ikke hva den heter, men den smakte i allefall ikke som husholdningssaft blandet med HB. Siden Anni og Kai skal gifte seg til sommeren, ble jo dette selvsagt temaet for kvelden. Tre flasker vin senere, hadde Kai hatt fire nervøse sammenbrudd, da det tydeligvis ikke har vært mye til kommunikasjon mellom ham og hans vordende brud hva bryllupet angår. Han var visstnok ikke klar over at Anni har planlagt et 50-talls bryllup med omlag 70 gjester - og det er bare de som hun vil invitere. Og at hun vil sage ned noen gamle eiketrær i hagen for å få plass til en badestamp var Kai også ubevisst. Men, det største sjokket kom i det Kai fikk vite at jeg skal være brudepike. Vill i blikket og med hysterisk latter tok Kai repern på ei vodkaflaske i en fåfengt håp om å få nervene under kontroll og kanskje våkne opp fra dette grusomme marerittet som utspant seg. Anni og jeg syntes dette var kostelig underholdning, skålte i glassene, og begynte å planlegge utdrikningslaget. Rundt rødvinsflaske nr. 5 hadde vi besluttet å ta feiringa i Norge. Halvveis nedi flaske nr. 6 hadde vi planlagt hytteturen. Etter noen Screwdrivers hadde jeg besluttet at vi skal kjøre rundt i den norske fjellheimen på firhjuling, iført hver vår Marius-genser, og skyte med hagle. Og da var festen visstnok slutt. 


Og - som sagt - nå får jeg altså ikke være brudepike alikevel. Herlighet, jeg synes jo idèen min er bare helt råtøff. Men greit nok, hvis de skal være ekle, så skal de også få smake Den Onde Damens hevn. Jeg sier bare en ting: Jeg håper de liker surströmning. FOR DE SKAL FAEN TUTE MEG FÅ ET PALLELASS AV DET I BRYLLUPSGAVE!!!


Lørdagen var jeg som skrevet noe redusert, og selvsagt betuttet over at mitt livs største drøm hadde gått ad undas. Men så fant jeg ei side som selger surströmning, og da var alt så mye bedre. 


Hviledagen søndag inneholdt langt fra hvile. Siden D og jeg skal titulere oss som samboere i en ikke altfor fjern fremtid, har vi begynt og forberede oss på denne tilstanden. Før jul kjøpte D et klesskap fra 20-tallet til meg i julegave. Skapet er kjempefint, men av og til lurer jeg på om noen jødebarn gjemte seg der inne i det nazistene herjet rundt. Og da blir jeg litt trist. For hva om klesskapet mitt faktisk bærer på en slik tragisk historie? Men nok om mine hjernespinnerier. I dag derimot, malte vi det som skal bli mitt avlukke. Mitt avlukke er på 40 m2, hvilket er omtrent total-størrelsen på leiligheta jeg leier i dag. Og siden jeg pleier å selge/gi bort/kaste alt jeg ikke trenger hver gang jeg flytter, så blir "lekerommet" mitt litt som strofen fra "Du ska få en dag i mårå":


... med blanke ark og farjestfter tel ...

Forøvrig har det sine fordeler å ha en håndverk-begavet arkitekt som fremtidig samboer. D kan alt om maling og slikt. Og så har han alt man trenger av utstyr. For ikke å snakke om viten om hvordan man gjør slike håndverksmessig ting. Altså, jeg kan også et og annet om plugger og sager og skrutrekkere, men må vemodig innrømme at D er og blir meg overlegen når det kommer til slike aktiviteter. Dog, det gjør ingenting, for da kan jeg gjøre ting jeg er flink til, som for eksempel å shoppe. Og planlegge grusomme hevnaksjoner ovenfor de som våger å legge seg ut med Den Onde Damen. Suuuuuurströööööömning ...

Jeg tok faktisk noen bilder fra renoveringsprosjektet, men jeg orker ikke begynne å lete frem kabler og bla-bla. Dessuten er jeg trett. Og i morgen tidlig skal jeg på treningsstudioet og løfte på meg både brokk og skive-utglidning. Sist uke hadde jeg bare gangsperre i fire dager ...



20110110

The road to hell is paved with good intentions

Ja, ja, ja - 2011! Nytt år og nye muligheter. Aviser og ukeblad er fulle av slankekurer og årshoroskoper - her skal det avspekkes i henhold til hvilken ascendant månen står i og hvor i verden mamma befant seg i det man ble presset ut av kosehulen og inn i dette begredelige livet.  Noen forskere utbasunerer "Du kan ikke trene deg slank", mens andre hårdnakket legger inn protest mot slike utsagn fra fagkollegaer. Andre mener igjen at man skal ikke spise karbohydrater, men derimot gjerne mengder med fett. Det er Fedon og Atkins, Southbeach og Dr. Kneipp, KK's superdiett og blodtypediett, og jeg vet ikke hva. Jeg søkte nettopp på Google etter ordet "diet" - og fikk 221 000 000 treff. 


Men dette innlegget er ikke myntet på en langvarig diskusjon om slanking og slikt. Eller horoskoper for den saks skyld. Det overlater jeg til de (u)faglærte. 


Veien til helvete er som sagt brolagt med gode forsetter, og er mine for 2011:


1. Gå ned i vekt
 - i 2009 gikk jeg ned så mye i vekt at legen sa til meg at enten fikk jeg værsågod legge på meg, ellers ble det tvangsinnlegging. Jeg byttet lege og er ennå ikke tvangsinnlagt. Den gangen var det ingen bevisst slankekur fra min side, det eneste jeg gjorde var å spise hovedsaklig mye grønt, samt gå mye. Uten joggesko eller fancy treningstøy. Neida, jeg bare slendret meg gjennom Berlins gater og parker og var såre fornøyd, da dette for meg er mental hygenie. Igår - derimot - var jeg på den store stygge vekta, og så at en juleferie tilbrakt hodestups i kakefatet og ribbefettet, samt fire lykkelige måneder med D virkelig har satt sine spor. I løpet av 2010 har jeg faen banke meg lagt på meg tretten kilo. Ikke noe rart at buksene er blitt trange og jeg kan tilby et reservehjul hvis noen skulle punktere. Jeg besluttet straks å melde meg inn på treningsstudio, og belønnet meg selv med en 6-pakning med Kvikk Lunsj. 


2. Bli en enda verre åndssnobb
- Jeg skal gå på enda flere utstillinger og fisefine kammerkonserter. Jeg skal lese enda flere klassikere og se enda flere skurrile filmer som man trenger på sin åndssnobb-CV. Jeg skal lære enda flere fine og fjonge fremmedord, og belemre mine omgivelser med utidig anvendelse av disse. Jeg skal utdanne meg innenfor gastronomiens uttrykker og lære meg navnet på minst en hvitvin utover Peach Canei. Og heretter heter det ikke "sjokoladekake", men "fondant". Selv om det er Sacher Torte. 


3. Bli den perfekte husfrue
- Selvsagt skal jeg beholde min polske vaskehjelp. Jeg anser dette som en moderne form for folkehjelp, samt støtte til distriktene. Dessuten, hvorfor skal jeg gjøre noe som hun kan adskillig bedre enn meg? Men jeg lover å heve lønnen hennes ... litt. Det jeg derimot skal gjøre i 2011 er å sy ferdig lappe-teppet til D, brodere duker og løpere og mye annet tull i både Hardanger- og svartsøm, for ikke å utelate korssting. Utover det skal jeg stjele kredittkortet til D og kjøpe en sånn der KitchenAid-maskin, for det har alle prektige  og designbevisste husfruer. Om jeg kommer til å anvende den i min galskap om å mutere til "Årets husfrue" er ennå usikkert, men om ikke annet så kan den stå fremme og gjøre nytte som snobbefaktor.


3.1. Utvide kokke-repertoiret
- D er verdens mest takknemlige når det kommer til mine kokkekunnskaper. Han spiser alt jeg lager, forutenom fiskeboller i hvit saus (oi, Sauce Bechamel heter det visstnok). Dog, det er nok bare et tidsspørsmål før han blir lei av mine gjengangere på kjøkkenet: 
 - Biff med hjemmelaget potetstappe (Entrecote avec pommes mousseline fait mason)
 - Salater
 - Spaghetti Bolognese


Jeg leser jo mer enn gjerne kokebøker, og har inntatt mangt et lekkert tenkt måltid mens jeg egentlig knasket i meg knekkebrød og havregrøt. Og selv om jeg er usedvanlig dyktig til å innbille meg at jeg spiser Coq au vin i stedet for vannsuppe, betviler jeg at D lar seg lure like lett. 


4. Champagne for all!!!
- Jeg akter faen forbanne meg på å drikke enda mer champagne i 2011. Og jeg skal bli enda mer full og full av faen enn jeg var i 2010. Jeg skal slutte å drikke husholdningssaft med vodka når jeg er ute, men heller ta en finere coctail som eplesaft og vodka. Jeg er jo tross alt på kontinentet


5. Ikke mer villmannshandling på IKEA
- Jeg skal kun kjøpe te-lys når det er det jeg skal ha. Jeg skal slutte å komme hjem med to stappfulle blåe poser, fyllt til randen med ting jeg overhodet ikke trenger. Ærlig talt - hvem trenger elleve ovnsformer?!? Eller sju ulike typer vannglass à åtte stykk? Og nei, jeg trenger ikke 277 plastikkbokser til oppbevaring av restemat! Jamfør vektstigningen i 2010, blir det jo åpenbart ikke rester igjen.  


6. Arbeide mer
- Til tross for at jeg pålagt meg selv å innstille barbar-shoppinga på IKEA, betyr ikke det at jeg skal gå hårdhendt til med sparekniven på alle de andre utgiftspostene i kategorien "Unødvendig luksus". Neida, den skal trappes opp. For at dette skal bli mulig, trenger jeg mer penger. Det første som skjer er at jeg og D flytter sammen, hvilket frigjør noe penger i husleie. I allefall nok til et par sko i måneden. Og siden jeg skal slanke meg, trenger jeg jo ny garderobe, hvilket kommer til å bli dyrt. Derfor må jeg arbeide mer. Og bli flinkere til utnytte nettverkene rundt meg. Dessuten har jeg bare godt av å få utvidet min språklige horisont. I fjor arbeidet jeg på et større prosjekt innenfor trafikkteknologi. Dette medførte mye research og tilegnelse av fagbestemt terminologi. Nå betviler jeg at jeg kommer til å dra stor nytte av dette i min private liv, men man vet aldri hvem man kan risikere å komme i snakk med på en flytur. I år satser jeg på at mitt oversetter-livs våte drøm går i oppfyllelse, og at NASA ringer og spør om hjelp.  


7. Være mer ond
- Jeg er jo blitt en liten pusekatt!!! Fy flate, jeg gremmes av meg selv inn til beinmargen. Det var altfor lite skyting med fysisk og verbal hagle i 2010, det var altfor lite pøbling, det var altfor lite raffinert ondskap. Hadde jeg hatt som mål å mobbe mer i 2011, ville jeg hatt evig nok å ta av, spesielt innenfor norske rosa-blogger. Men mobbing er ikke ondskap, det er skitten feighet, og slikt liker jeg ikke. Så, for å få opp andelen Ondskap i livet mitt, selv om det i første omgang kun rammer meg selv, skal jeg gjenoppta tradisjonen med å drikke meg fra gård og grunn hver helg. Det er som oftest i ladevins rus at de beste idèene kommer. 


Men nå må jeg stikke, skal på det der treningsstudioet og late som jeg vet hva markløft og armhevinger er for noe. Hvis jeg ikke har skrevet noe innen en måned, så er det fordi jeg ufrivillig prøvde å ta livet av meg på tredemølla. 

20110105

Oi oi oi så glad jeg er ...

... for at min leserskare er bitteliten. Er tilbake i Teutonia, alt er såre vel, D kommer tilbake fra Egypt på torsdag etter å ha badet og koset seg verre med haier i tre uker, og jeg sitter her og leser siste sladder fra blogg-Norge. Ser at Norges svar på Angelina Jolie har bestemt seg for å legge ned bloggen sin, det har visstnok vœrt stemmefusk ved avstemingen om Norges største blogger, og nå rasles det med de verbale sablene. 


Og da tenker jeg: Hvor fint at jeg slipper å forholde meg til alt dette. Jeg tilstreber meg mitt daglige brød ved å jobbe som tolk og oversetter, samt lærer for sosialt vanskeligstilte barn. Jeg vil ikke ha reklame på denne siden, fordi jeg synes reklamene for det meste er hjerneløse, samt at jeg selv vil velge når jeg utsetter meg selv for markedsføringens harseleringer med sinn og selvfølelse. Jeg har ikke noe ønske om å vœre forbilde for noen andre enn meg selv. Og jeg vil heller ikke utsettes for sosial knebling for mine ytringer. 
Når jeg i en rus av selvforherligelse leser gjennom tidligere blogg-innlegg, tenker jeg av og til at jeg like greit kunne ha kalt bloggen min "En nordnorsk fyllefants bekjennelser" (fritt stjålet fra den finske boken med tittelen "En finsk fyllefants bekjennelser"), men da jeg entret denne arenaen for et år siden, var det mest for å dokumentere min egen ondskap. Jeg vet - og jeg antar at dette gjelder for de fleste andre som begynner med blogging - at jeg ikke hadde tenkt sœrlig nøye igjennom hva jeg bega meg utpå. Idag er "Den Onde Damen" mitt fristed til å bedrive verbal terror så vel ovenfor andre som meg selv. Dette er min lekeplass for å komme med meninger, tanker, erfaringer, opplevelser og innspill. På et år har jeg hatt litt over 4000 besøkende, men sikkert halvparten av disse har vœrt meg selv. Og blandt de resterende 2000, var det garantert Google som stod for 1500. Hvis man så tar de 500 som er igjen, og tenker seg at enkelte av disse er gjengangere, så er jeg vel nede i omlag 70 unike lesere. Og vet dere hva? Det er helt greit! Jeg er fornøyd. Jeg trenger ikke flere - av den helt enkle grunn at disse 70 menneskene faktisk utgjør toppsjiktet av hva Norge har å tilby av åndselite, og jeg er nesten litt rørt av at jeg har funnet mine sjelefrender. 


Men nok om det. Jeg holder på å sulte ihjel. Anni og jeg tømte i oss bare ei flaske fransk jubelbrus da jeg kom hjem i kveld, og nå sitter jeg her og har muligens litt for mye promille i blodet til å kjøre på butikken. Kjøleskapet er selvsagt tomt, hvis man ser bort ifra min kolleksjon av ymse sennepssorter. I fryseboksen ligger 3,5 kg ribbe jeg som smuglet inn over grensa i kveld (og gjett hvem som ble stoppet for tredje gang på et år?!?), men det tar alt for lang tid å tilberede den. Hmrf, får vel gnage litt på melposen da. 


Tudeluuu!

20110104

Godt nytt år

Altså, nå er jeg så ferdig med jula 2010 at det er bare ett å gjøre: Returnere til Teutonia. Hvis jeg ikke snør inne snart, så fryser jeg på meg laus-unger. Derfor setter jeg seil mot sydligere trakter, og blir å finne på Berlins bredder om mindre enn 24 timer.

Jula 2010 var en edruelig affære. Jeg ble jo typisk nok syk, og når man blir syk nok til ikke å drikke alkohol i disse gudsforlatte traktene, så blir man beæret med oppgaven om å få folk og fanter sikkert hjem. Særlig når man vet at det koster en tusen-lapp å ta drosje hjem. Så i jula bedrev jeg pirat-taxi virksomhet, og har lovet meg selv å aldri mer reise hjem til jul.

Forøvrig så har jeg et spørsmål til de som er foreldre der ute blandt mine lesere:
Hvordan snakker man om sex med en usedvanlig nyskjerrig ti-åring?

Etter at vi hadde fråtset i oss en kalkun foret opp på anabole steroider og vekst-hormoner, og sendt opp et halvt statsbudsjett i nyttårsraketter, skulle jeg kjøre hjem datteren til en god venn av meg. Lille H er ti år og mitt øyegull. Jeg har vært så heldig å få være liksom-tante til henne siden hun ble født, og hun er et råskinn på å gi bjørneklemmer hver gang vi møtes.
Uansett. Lille H satte seg i bilen, tok på seg bilbeltet, og så begynte vi å kjøre. Etter omlag fire hundre meter, begynte julas mest surreale opplevelse med følgende passiar mellom lille H og meg:
H: Du Onde Damen, jeg vet jo hva sex og samleie er, men hva betyr "å knulle"?
DOD: (mildt sagt sjokkert, og for en gangs skyld målløs) Vel, å knulle er det samme som sex og samleie, men det er et veldig stygt ord som pene piker ikke skal bruke.

Resten av turen ble jeg bombardert med spørsmål om - akkurat - sex og samliv. De eneste halvveis fornuftige svarene jeg kunne by på, var at Lille H ikke skal la seg kue av en gutt; hun skal aldri la seg overtale til å gjøre noe hun ikke vil; hun skal konsentrere seg om skolen og få veldig gode karakterer; det med kjærester skal hun først begynne med når hun blir tyve; og hun får ikke lov til å sitte på med fremmede mennesker når hun skal hjem fra fest. Da skal hun heller ringe meg.

Men hvordan i all verden skal man omgås med et ti år gammelt barn som lurer på om jeg og D har sex, hva sex-leketøy er, hva menstruasjon er, og hvor gammel man bør være før man får barn. For ikke å snakke om hvor barna kommer ifra. Og historien om storken står til stryk når spørre-damen er velbevandret i Mona og Mikkels spalter i ungdomsmagasinet TOPP. 

Jeg går ut ifra at seksualiseringen av barn er like fremtreden i Norge som den er i Tyskland. Og jeg synes faktisk det er synd. Hvor min generasjon (å dæven, nå høres jeg eldgammel ut) kunne få Lolita-stemplet idet vi ble tenåringer, ser det ut til dagens Lolitaer knapt nok er ferdig med førskolen. Går man gjennom bademoten i barneavdelingene til H&M, Cubus etc., finner man idag samme badetøy til barn som for tjue år siden heller var å finne på modellene i ublu herre-magasiner. For tre år siden var det en stor sak i "Der Spiegel" om seks-åringer som pleide å møtes for å se hard-core pornofilmer. Om knapt pubertale gutter som bedrev brutal sex med små jenter, og mente at det var helt greit at jentene grein av smerte. Hva faen skjedde med å kaste på stikka, spille fotball, eller leke gjemsel?!?

Jeg er på ingen måte for demonisering av sex. Og jeg er like lite for å fortie emnet ovenfor barn. Jeg tror at opplysning er bedre enn at barn skal finne ut av dette via Youporn, pornografiske magasiner og filmer, og sjelelig forstyrrede mennesker. Jeg er for åpenhet rundt temaet, og anser den viktigste oppgaven å være å formidle til barna - og kanskje fortrinnsvis jenter - at respekt og selvrespekt er det viktigste. 

Men hvordan man på et fornuftig sett kan snakke om sex med barn på, er meg fortsatt fremmed.

Til og med Onde Damer har moral ...