20110222

De Profundis

(Dette er et åpent brev til min psoriasis - hvis det ikke er av interesse, stikk og tell småstein!)










Til min psoriasis,


helt siden jeg var atten, har du vært min trofaste følgesvenn. I begynnelsen krevde du lite av meg. Du var bare en liten flekk på den ene albuen, ikke større enn en 50-øring. Lite ante jeg den gang, hvilken reise du og jeg senere skulle legge ut på. Høsten 1999 fikk jeg en streptokokk-infeksjon, men det likte du ikke. Du ble så trist og lei deg, at du begynte å gråte. Psoriasis guttata kalte man deg. Og du gråt over hele kroppen min. Du gråt så mye at det etterhvert ble vulgært. Psoriasis vulgaris ble etterhvert ditt nye navn. Påfulgt av Invers, Seborroisk, Erytroderm og Pustulær. Det var ikke et sted på kroppen min hvor du ikke utfoldet deg. Til og med øregangene var et bosted for deg. Dermatologene elsket deg, fordi du var så mangfoldig. Fordi man kunne bruke deg og meg - ditt såkalte lerret - i undervisningsøyessmed. Jeg derimot, begynte langsomt og sikkert å hate deg. Og jeg hater deg fortsatt. 


Jeg hater at du klør. Og at du får meg til å klore opp huden min, for du gir deg ikke før blodet flyter. Og jeg hater deg for svien som kommer etterpå. Jeg hater at du alltid legger igjen beskjeder om hvor jeg har vært i form av hudflak. Og takket være deg, heter min beste venn "Herr Støvsuger". Jeg hater deg for alle håndduker og sengetøysett jeg har ødelagt grunnet tiltak for å bli kvitt deg. Tjæresalver og ditranol-behandlinger. Jeg hater deg for alle de gangene ditt nærvær har vært årsak til at jeg har litt nektet inngang på offentlige bad, nektet behandling på hudpleiesalonger, for de gangene du sørget for at folk på tog/buss/trikk reiste seg og satte seg et annet sted. Fordi de hadde angst for deg. Jeg hater deg for alle de varme somrene jeg må kle på meg langermede skjorter og lange bukser, bare for at du får meg til å skjemmes over mitt utseende. Jeg hater deg for at du frembringer denne skammen i meg. Slik at jeg ikke orker å gå ut og være blant mennesker. Fordi jeg klarer ikke alltid å gi blanke i hva andre synes og tenker, og av og til gjør det faktisk vondt at andre mennesker ikke en gang vil håndhilse, eller at fremmede skuler på hendene mine og tror jeg er spedalsk. Jeg hater deg for at du får huden min til å sprekke, slik at jeg får åpne sår og dermed større infeksjonsfare. 
Jeg hater deg for at du ikke liker sol, og sørger for at det klør ekstra mye når jeg har vært i sola. For jeg liker sol! For svarte!!! 


Jeg hater deg for alle behandlingene du ikke reagerte på. For alle lugubre hjemmebehandlinger du lurte meg til å prøve ut. Hestemelk, noni-saft, vannkur, vegan-kost, ikke-melkeprodukter, ikke-sitrusfrukter, ikke-kjøttprodukter, homøpati, akupunktur, meditasjon, sopp-teer, bla bla bla! Takket være deg har jeg brukt en umengde penger på sjarlatanske behandlinger. Og jeg hater deg for alle de gangene du fikk meg til å bryte sammen og sitte hjemme og gråte. Av frustrasjon. Av forbannelse. Av oppgitthet. Og av smertene. Slik som på søndag. Da fikk du meg forbanna langt ned. Jeg håper du er skikkelig stolt av deg selv, din satans yngel. 


Det er sytten år siden du kom inn i livet mitt. Nå kan du dra igjen. Du er ikke velkommen lengre. Jeg er lei av deg. Gå bort. Forsvinn. Stikk. Du er en persona non grata. Faen ta deg.


(Forfatters anmerkning: Jeg begynte på en ny medisin sist fredag. Fumaderm heter den og av erfaring vet jeg at den fungerer. Dette innlegget er bare masse oppsamlet frustrasjon over å ha en kronisk hudsykdom)



2 kommentarer:

  1. Huff huff Maria, fikk vondt i meg når jeg ser og leser dette.
    Dette ser eller høres ikke godt ut skal vi si det sånn, er det ingen botemiddel mot faenskapet???

    SvarSlett
  2. Hei Snuppelupp!

    Joda, har begynt på systemisk behandling, samt kortisonsalver, så nå kan jeg gå normalt igjen (hadde/har utbrudd på akilles-senene og under føttene, og da ble det "litt" vondt å gå. I midlertidig er huden blitt bedre, dvs. den er ikke sprukket lengre. Forøvrig ble du rett så schnasen med den nye frisyren! Hils C. og ta vare på hverandre.

    Klem,
    M.

    SvarSlett