20110321

Mer om Ds utroskap

Siden det siste innlegget mitt om utroskap og veien videre, har jeg fått en og annen e-post fra mennesker som er i lignende situasjoner. En av leserne mine la igjen denne kommentaren:


Hei, skjønner at d er vondt. ,MEN, når en mann er utro 6 ganger - vet ikke bakgrunnen - da burde du skygge unna. Hvorfor er han utro? De skriver du ingenting om. Hans notoriske personlighet, er du frigid? Tror du at han med et trylleslag vil forandre seg? Hans løgner skal bli sannhet sier du - hva med dine løgner for deg selv? Du vil tro på han fordi du elsker han.. er ikke det samme type løgn dere begge fabrikerer? Ønsker deg alt godt - det er vondt å elske noen som ikke lever opp til forventningene. Det er et forslitt utrykk som sier "en gang utro - alltid utro - jeg har aldri trodd på dette, men når man lever sammens med en som er utro 6 ganger til tross for at man tilsynelatende har det bra... ja, da er det en sykdom som aldri blir kurert. Forbered deg i fremtiden til å bli en sykepleier på dette området.. og søk først selvhjelp. Hilsen en som vil deg godt. 




Her er de grunnene han har gitt meg, såfremst han kunne gi meg en grunn:




1. Utroskap var grunnet det at jeg var depressiv i to måneder (nær familie som ble alvorlig syk)
2. og 3. Utroskap vet jeg ikke grunnen for, men regner med at det var heller jakten enn byttet som var interessant
4. Utroskap berodde på at han traff en kvinnelig overlege, og hun hadde etter sigende mer fremtidsperspektiv enn meg
5. Utroskap var fordi jeg var i Norge, han i Egypt, og da vi møttes igjen skal jeg visstnok ha vært sur og tverr hele tiden i motsetning til henne


Det 6. utroskapet forklarer han kun med gamle følelser og medlidenhet. Det var med eks-kona. Og i henhold til henne hadde de holdt på all den tid han og jeg var sammen. 


Ja, jeg vet at jeg velger å være blind ovenfor mer enn jeg burde med tanke på D. Ja, jeg vet at jeg bedrar meg selv og går på akkord med min egen selvrespekt og mine prinsipper. Akkurat som han, skaper jeg mine egne løgner for å gjøre hverdagen hhv. livet mitt med ham enklere. Og ærlig talt vet jeg ikke hvem av oss som er verst - han med sine usannheter for å rettferdiggjøre sine egne gjerninger, eller jeg med mine for å gjøre livet enklere. 


Selvsagt er dette en sykdom. Mitt rasjonelle jeg vet det. Mitt emosjonelle jeg vil ikke vite det. "Living is easy with eyes closed, misunderstanding all you see" sang The Beatles i "Strawberry Fields Forever". Jeg lever mesteparten av tiden med halvt lukkede øyne. Og jeg vet faen meg ikke om jeg skal åpne de eller lukke de helt. 


Om to dager skal D og jeg reise til Spania på ferie. Forskanse oss i et hus langt utenom allfarvei. Dog, siden to uker krangler vi konstant. Hver dag er som å gå på glasskår. Jeg vet ikke hva jeg kan si uten at han farer opp i raseri. I følge ham er det fordi han har så mye å gjøre jobbmessig. Han sier at han elsker meg, men for meg er det ikke kjærlighet når man bruker partneren sin som abstakt huggstabbe for ens egen frustrasjon eller hva enn det måtte være. For meg er slikt emosjonell terror og utnyttelse. For meg er det en sjofel og arrogant ignorans ovenfor følelseslivet til den andre. Og selv om D sier at vi skal bruke ferien til å prate om forholdet vårt, er jeg ikke enig i at ferier skal anvendes til slikt. For, hvis vi må reise til et annet land for å få orden på forholdet, da er det noe grunnleggende galt. Hvis ikke vi er i stand til å ta den praten hjemme, så kommer vi aldri til å bli i stand til å ta den. 




Faen, jeg er sammen med en kranglevoren forhenværende (forhåpentligvis) utro "kaill" (ekte menn gjør ikke slikt). Den samme personen som dessverre er lyset i mitt liv, det beste som har hendt meg (men og det verste), og den som løfter meg opp.


AAAAAAAARRRRGHHHHH! Akkurat nå har jeg ikke noe lyst til å dra på ferie. Er det noen der ute som kan gi meg et råd om hva jeg skal gjøre?


Ganske bitteliten Onde Damen akkurat nå ... buhu



3 kommentarer:

  1. Den "anonyme" igjen her. Beklager hvis jeg såret deg kjære deg.. Jeg ble bare så opprørt på dine vegne - OG jeg kjenner meg så veldig igjen i det du skriver, og lider med deg. Du er i en forferdelig vanskelig situasjon som du ikke kan styre selv, man har jo ikke kontroll over egne følelser - heldigvis (de som virkelig "føler" og lever med de på godt og ondt har et rikere liv - det er eneste trøsten jeg kan gi deg. Vær tro mot deg selv og sett deg selv først!!!!

    SvarSlett
  2. Hei Anonym,

    ikke noe problem. Og jeg ble ikke såret av kommentaren din. Du bryr deg jo, vakre medmenneske!

    Ha en flott dag og takk for omtanken.

    SvarSlett
  3. Jeg levde i 20 år med halvt lukkede øyne. Det er ikke å anbefale.

    Jeg er snart 40 år og har levd halve livet mitt sammen med en mann med psykopatiske trekk. Psykisk vold er vold det også, min venn. Jeg sier ikke at din D har psykopatiske trekk, men jeg aner et usunt forhold her. Du bruker selv ord som emosjonell terror og utnyttelse - det betyr at du har begynt å se. Fortsett med det, ikke lukk øynene dine! Prøv å sette ord på det du føler - det bevisstgjør deg selv på det du er midt oppe i.

    Jeg tror det er på tide at du gradvis begynner å åpne øynene mer og mer. Først da kan du ta bevisste valg i livet ditt. Jeg håper du ikke bruker 20 år som jeg. Det er som sagt overhodet ikke å anbefale...

    Varm klem fra Carina

    SvarSlett