20110327

Rykk tilbake til "Start" ...

... du mottar ikke 4000 når du passerer.

I stedet for Mallorca. I stedet for opphold på en finca på den sør-østlige delen av denne baleariske øya. I stedet for ti dager med god mat og bedre bøker. I stedet for å slappe av og finne tilbake til den gode tonen. I stedet for å være en mann som står for sitt ord, som lever opp til sine løfter og holder dem. I stedet for alt dette, kastet D meg ut av leiligheta si halv tre om natta. Uten noe videre begrunnelse enn at han var lei av å se meg. For de som kan tysk, vil dere forstå at dette er en heller sterkt moderert oversettelse av "Ich will deine Fresse nicht mehr sehen, du verfickte Schlampe!"

Jeg ble utvist såpass nåde av hans opphøyde Eksellense at jeg fikk pakket med meg det aller mest nødvendige - mobillader og medisiner. Og siden leiligheta mi er strømløs nok en gang (Tusen takk, kjære galning av privat utleier som bedriver selv-justis og gir jamt F i det tyske regelverket for utleie), ble det til at jeg måtte sove over hos en bekjent. Man er ikke mye tøff når man ringer noen tre på natta og spør om man kan få sove på sofaen fordi typen ens har kasta en ut. 


Jeg vet ikke hva som gikk galt natt til onsdag. Tirsdagsmorgen ba han meg om å handle inn ting og tang til reisa. Da jeg traff D samme kveld, sa han til meg at vi ikke kom til å reise på ferie alikevel for han hadde så mye å gjøre jobbmessig. Unnskyld meg, men vi bestilte billettene for to måneder siden! Og hvis han plutselig hadde så mye å gjøre med jobben sin, så skal det mye for å få meg til å tro at han plutselig fant ut dette i løpet av tirsdagen. Og enda mindre troverdig blir forklaringa hans om jobbmengden da han presterte å si at han gjerne ville reise til Mallorca, men da uten meg. 


Så vi kranglet. Selvsagt. En ting er å lyve meg opp i ansiktet, men når ikke en gang løgnen innehar et snev at sammenheng, når den ikke samsvarer med et som ble sagt ett minutt tidligere, eller er konsekvent, så blir jeg eitrende forbanna. Og så begynte jeg og gråte og gikk til sengs. Jeg må ha sovnet av, for med ett våknet jeg av at D slukket lyset og ga meg et kyss på hodet. Jeg fikk ikke sove etter det, og stod opp en halv time senere, lagde mat, vi spiste sammen og alt var i orden. Koste sammen på sofaen, småkysset litt. Egentlig slik det pleier å være. 


Da vi hadde lagt oss, og skulle til å sove, ønsket han meg god natt. "God natt til deg også," svarte jeg "og jeg hadde virkelig gledet meg til ferien". I det det siste ordet gled ut av munnen min, for han opp i et raseri og skrek ut at det var min feil at vi ikke dro på ferie. Fordi jeg er så sur og kravstor hele tiden. Fordi jeg er så perspektivløs. Og for lite i stand til å ta vare på meg selv. Det ene ukvemsordet ble jaget av det neste ut av munnen hans. 


Jeg har ingenting imot en diskusjon eller krangel. Jeg har heller ikke store besværligheter med å motta kritikk for ting jeg gjør (og sikkert ikke burde ha gjort), dessuten er jeg tidvis særs bevisst på mine mangler og lyter. Men - det finnes en grense, og det er når man gyver løs med løgn og fornedrelser av en annens utseende. Når dette skjer, svarer jeg tilbake, ikke med samme mynt vel og bemerke - det prøver jeg å holde meg for god for. Men at jeg sikter på strupen, eller "go jugular" som det heter på engelsk, det kan man ta seg gift på. Så D fikk passet sitt bønnhørlig påskrevet. Store, fete typer. 


Så D reagerte på den feigeste måten man overhodet kan reagere på. Med å bruke sin kroppsstørrelse mot min. 2,00 m mot 1,65 m. 107 kg mot 56 kg. Jeg avskyr mennesker som gjør slikt. Å true med fysisk vold er slik jeg ser det det absolutte lavmål. Og det finnes faktisk alternativer til vold når ens mentale argumentasjonsrekkevidde er oppbrukt. Det er fullstendig legitimt å si "Vi tar denne diskusjonen når vi begge har roet oss ned.". 


I D's tilfelle eksisterer ikke denne muligheten - åpenbart. Hos han er modus operandi å kaste det mennesket han angiveligvis elsker ut på gata halv tre om natta. 


Jeg vet ikke hva som kommer til å skje videre. Jeg vet at jeg får strøm i leiligheta MI mandag. Jeg vet at jeg ikke kommer til å tilgi D dette (så lett ...). Men jeg vet ikke om jeg vil se han akkurat nå ...



3 kommentarer:

  1. Jeg har bare en ting å si: Kom deg unna D og forbli langt unna - for alltid.

    Jeg kjenner igjen fragmenter av det du beskriver... Dette uforutsigbare... Det ubeskrivelige raseriet som kan komme uten forvarsel... ukvemsord... trusler..

    Denne mannen er helsefarlig for deg.

    Jeg føler så med deg.

    Varme klemmer fra Carina

    SvarSlett
  2. Maria! Det her er ikke bra. Vet du hva? Du er altfor fin og flott til å sitte og godta å bli behandlet sånn. Du er flink og du er vakker og du vil ikke ha noen problemer med å finne deg en fantastisk fyr. Du bare bruker opp verdifulle år på denne D"usten". Gjør alt du kan for å glemme han, gå ut og møt andre så ofte du bare klarer, de gangene du føler deg ensom ring en venn å sov over der eller de sover over hos deg. Jeg vet den rette vil dukke opp for deg, å jeg vet den rette er IKKE han. Definitivt ikke han. Han vil aldri forandre seg. Du må ikke godta mer av det der, kjenner jeg river meg i håret helt opp hit av den mannen...

    SvarSlett