20110405

Påskesavn (Nattlige cerebrale krumspring rundt denne høytiden)

Ååå, nå er det snart påske. Mmmm, fine påsken. Jeg blir alltid hærtatt av en grusom hjemlengsel når denne høytiden står for døren. Men siden jeg skal være her i Teutonia, blir det med drømmene. For jeg drømmer om, jeg lengter etter, jeg savner:

(og bær over med meg, for nå er hjernen satt i fri assosiasjonsmodus) 

 Påske
Frokost på ei hytte. Kokt egg med halvfast plomme og varme rundstykker med blå valmuefrø og ferskt grovbrød på en blåmalt tallerken med skår i. Et glass appelsinjuice og en kopp beksvart kaffe. 


Skitur på kritthvit sne hvor ingen "før" har vært. Et midlertidig terra incognita som du nå skal utforske. Sola steiker midt i ansiktet. Melkesyra svir litt i musklene mens du går fiskebein opp den siste steile bakken. Og så er du oppe og det ligger bare flate vidder foran deg. 

Bålkos og lett svidde brødskiver med gulost. Kakao og appelsin og Kvikk Lunsj.
Litt isfiske og kanskje en hyggelig samtale med noen man treffer i den usynlige løypa. Alle er så glade og avbalanserte og rolige. Så går man videre, hver sin veg, og man er igjen helt alene på fjellviddene. Men man er trygg. 

Liten rast for å se utover landskapet. Og kanskje se ei rype fly lavt på den blåeste himmelen. Lene seg på skistavene og kjenne at ryggsekken veier. Varm solbærsaft og lukten av Blå Swix. Ingen lyder foruten lyden av ski som glir langs snøen. Føle seg som en olympisk skiløper fordi man klarer å kjøre ned et bratt skare uten å falle om.

Tilbake til hytta. Fyre opp i peisen og kjenne varmen stråle. Lese skummel påskekrim mens det begynner å blåse opp ute. Spise påskelam spekket med hvitløk og rosmarin og sitte lenge ved middagsbordet. Mose mandelpotetene og blande de med sausen. Drikke vann smeltet fra snø og ikke gjøre seg store tanker om man kanskje får makk i magen. Høre Radioteaterets påskekrim via en gammel batteridrevet radio, og være både redd og trygg. 

Spille yatzy i lyset fra gamle parafinlamper og gule stearinlys. Bare være stille. Lese gjennom gamle hyttebøker og spise Twist. Og kanskje skrive noen ord i hytteboka om vær, vind, og skiforhold med ei penn påtrykt reklame fra den lokale nærbutikken. 

Måke bort snøen som har føket opp langs døra til utedoen. Hente ved i vedsgården, og legge i peisen og bare høre hvordan det knitrer i tørr never. Og lukte hvordan brent tre blander seg med lukten av lammelår og parafin og snø og solkrem og den litt innestengte hyttelukta. 

Drikke nype-te av et gammelt krus som kun har blitt håndvasket i over tretti år, og som sikkert ikke er helt rent, men det gjør ingenting. Kikke ut vinduet og se stjerner titte frem blant skyene, og kanskje se lys fra ei annen hytta langt borte. Og vite at man er alene, men ikke ensom. 


Sitte i en gammel stol, med ullsokker og ullstrømpebukse på, merke at det brenner lett i ansiktet fordi man glemte av å smøre seg tidligere på dagen. Merke at man er fysisk sliten etter dagens lange skitur. Og at det er greit at hundene ligger i sofaen. 


Ta kveldsstellet i et gammelt vaskefat, brukt av generasjoner før deg. Pusse tennene ute på trappa, før man kryper under ei gammel filtdyne som veier minst fem kilo i et kaldt soverom, men det blir fort varmt under dyna. Kjenne lukten av sengetøy som hang ute til tørk ifjor sommer. Kjenne hvor glatt bomullen er blitt etter mange års bruk. 


Prøve å lese noen sider av påskekrimmen, men raskt merke at øynene siger igjen. I ovnen knitrer det lett. Ute blåser vinden. Og alt som tynget deg før du kom hit er forsvunnet. Du har ubevisst funnet løsninger til problemene. Du har funnet roen. Og kan endelig puste ut og senke skuldrene. Og så sovner du av. 


Dette er hvordan jeg forespeiler meg den perfekte påska. Jeg gleder meg til den dagen jeg får oppleve den.

1 kommentar:

  1. Hei igjen, Eva fra Troms som bare vil takke for en fantastisk skildring av påske/hyttetur. Gjett om jeg kjenner meg igjen ned til minste detalj! Du har fanget inn absolutt alt i skildringen din. Nå tilhørte dette min barn/ungdoms-tid - nesten vemodig å lese. Skulle ønske jeg fikk oppleve det igjen. Forøvrig har jeg fulgt deg og D - og her blir ord fattige - dvs. jeg finner ikke de riktige å si. Er veldig lei meg på dine vegne og vil ønske deg alt godt fremover. Tror nok dette var et vendepunkt for deg og forholdet - håper iallefall det. Husk at når man er helt nede er det bare en vei... oppover. Tror du innehar "stayerevnen" og at du er såpass klok og med en selvinnsikt som gjør at du tar de riktige avgjørelsene. Men lurt å få ting litt på avstand først. Ikke la deg påvirke av andre, følg hjertet ditt! Klem fra Eva

    SvarSlett