20110515

Er så snill så ...

I dag var jeg unntaksvis snill. Etter å ha trasket Berlins gater opp og ned, frem og tilbake, hit og dit, ble jeg plutselig overrasket av øsende regn. Himmelens sluser åpnet seg, og de ellers overfylte gatene i Berlin ble med ett nærmest folketomme. Spankulerte rundt i delikatesse-avdelingen til KaDeWe i en time, og bare måtte kjøpe italiensk tomatsaus og skotsk mango-chutney. Og så gikk jeg lei av turister og snobbete tyskere, og gikk ut. Det regnet fortsatt, så jeg satte meg ned på trappa til KaDeWe og tok en røyk. I regnværet stod en uteligger og solgte "Strassenfeger" - ukeavisa til byens hjemløse. Han var gjennomvåt. Menneske på menneske passerte ham, alle snudde hodet i motsatt retning og lot som de ikke så ham. Kollektiv ignoranse. 

Da jeg var ferdig med sigaretten min, hadde den verste regnskuren gitt seg. Uteliggeren stod fortsatt der. Fortsatt gjennomvåt. Fortsatt kollektivt ignorert. I det jeg skulle gå, gav jeg ham to euro, en sigarett, og en fløtekaramell. Og med ett stod det et menneske foran meg og strålte som ei sol, mens duskregnet falt ned. Han takket og bukket alt han var mann for. Og gikk og kjøpte seg ei pølse. 

Jeg gikk hjem og følte meg for en stakket stund som et bedre menneske.

20110503

Min nye helt ...


... er ikke Kung-Fu Panda, men Winston Churchill som uttalte følgende:

What is our policy? 
... to wage war against a monstrous tyranny, never surpassed in the dark lamentable catalogue of human crime

What is our aim?
... Victory, victory at all costs, victory in spite of all terror; victory, however long and hard the road may be; for without victory, there is no survival

Jeg får bare gjenta mitt proverbiale mantra om atter en gang å ha neglisjert denne bloggen. Men denne gangen har jeg gyldig grunn. Tyskland invaderte og okkuperte Norge den 9. April 1940. Dette gjentok seg på mikro-nivå den 14. April 2011. Da fikk nemlig Den Onde Damen et skriv fra Ds advokat om saksøkelse grunnet ervervsskadende uttalelser. Så da var det bare ett å gjøre, og det var å kontakte en advokat, som i ettertid har vist seg å kunne sitt yrke meget godt.

For å gjøre en lang historie kort: D har saksøkt meg for at jeg har skrevet om utroskapen hans på en annen blogg jeg har. Han har visst om denne bloggen i over tre år, og det innlegget som danner grunnlaget for hans saksøkelse av meg, ble skrevet for over ett år siden. Han har med andre ord vært kjent med det i lengre tid. At han nå velger å saksøke meg, anser jeg kun som en hevnaksjon fra hans side. 

Nuvel, jeg er Den Onde Damen - men denne damen får uttalt panikk hver gang hun får brev fra advokater eller offentlige kontor i Tyskland. Da jeg fikk tilsendt sosialforsikringsnummeret mitt, stod jeg og gråt av angst før jeg innså hva det egentlig var jeg hadde fått tilsendt. Jeg bare er sånn. Og dette vet D, og dette utnyttet han til det fulle ved å saksøke meg.

Som jeg nevnte tidligere, advokaten min er en dyktig mann. Og per dato påberoper vi meg kunsnterisk-, presse, og ytringsfrihet. Det er faktisk lov til å si noe negativt om noen uten at det skal ende med rettsforfølgelse. Utover det må D nå motbevise mine påstander om at han har vært utro. 

Alt dette er en ganske surreal opplevelse. Tre uker før D gikk til sak mot meg, skrev og sa han at han elsket meg og ville tilbringe fremtiden sin sammen med meg. Yeah right ... Og selv om kjærlighet tar abrupt slutt, er vel et søksmål noe av det man minst forventer. 

Tror jammen meg at jeg kan satse på en alternativ karriere som manusforfatter for en dårlig TV-serie. 

Hvis noen kjenner til raffinerte hevnplaner, tas de imot med takk!