20120612

Ting jeg undres over ...

Hvorfor går jeg aldri og legger meg i folkelig tid?

SCHEISSE! 

Nå kommer jeg til å være trøtt som en strømpe i morgen. Trøtt som en raggsokk. Hosselest. 

Og hvorfor sitter jeg her og rabler dette, når jeg heller kunne ha vært i seng?

Jeg blir ikke klok på meg selv, altså.

God natt. Nå går jeg og legger meg. Tror jeg. 

20120610

Idag har jeg ...

... lært et og annet. Det gjør jeg forøvrig hele tiden. Men for å komme tilbake til dagen i dag.

I dag har jeg lært at når jeg kan la kroppen sove så lenge den vil, DA våkner djevelskapet av en kropp helt av seg selv til samme tid som jeg må stå opp i løpet av uka. Forskjellen er at i ukedagene går jeg nærmest amok når det der grusomme vesenet av ei vekkerklokke ringer. Og trykker slumreknappen så ofte at lakken har allerede begynt å slites av den.  Og mellom tretti og seksti minutter senere, karrer jeg meg ut av verdens beste seng og sjangler søvndrukken på jobb, hvor jeg tilbringer de neste tre timene i en ren vegetativ tilstand før jeg er endelig er i stand til å å fatte noe som kan ligne på en vettug beslutning.
Men når jeg endelig har muligheten til å ligge i senga helt til liggesår blir et faktum, neida, da våkner jeg glad som ei lerke og er full av giv og nok mental kapasitet til å løse opptil flere større verdensproblem - samtidig. 


Så, siden jeg var så ravende full av energi og tiltakslyst i dag, måtte jeg jo bare gjøre det eneste riktige. Typ lære noe. Dermed bar det avgårde til den engelske bokhandelen ved Dussmanns. Det er jo bare to uker siden sist jeg var der. Lærdommen i så henseende, er at jeg tydeligvis ikke husker mye for tiden. Og at jeg har et seriøst shoppeproblem. I allefall når det kommer til bøker. 


I dag ervervet jeg meg følgende bøker: (hvor det bør sies at ikke alle tilhører "Sommerlektyre 2012"-kategorien)


1. The Art of Science - Richard Hamblyn 
Omhandler vitenskapens historie. Jeg vet at jeg har andre bøker på dette temaet, deriblant "Science - A Four Thousand Year History" av Patricia Fara, men det kan neppe skade å lese om det samme fra en annen synsvinkel.

2. The Math Book - Clifford A. Pickover
Dette er en sånn der lett-versjon av en "coffeetable book". Boka inneholder 250 milepæler fra matematikkens verden, alle med fin-fine bilder og/eller illustrasjoner (derav "coffeetable book")

3. A History of the English Language - Albert C. Baugh & Thomas Cable
Et av mange standardverk vedrørende utviklinga av det engelske språk fra et lingvistisk og sosiokulturelt perspektiv. Hvis noen vet om et tilsvarende verk for norsk, vær så snill og legg igjen en kommentar. 

4. The Western Lit Survival Kit - Sandra Newman
Selv om jeg har lest en del av det som betegnes som vestlig klassisk litteratur, er det fortsatt et og annet kunnskapshull som bør fylles. Dette er en liten juksebok. Om ikke annet hjelper den sikkert til med å besvare spørsmål et og annet spørsmål når jeg spiller Trivial Pursuit.

5. Red Mist - Patricia Cornwell
Jeg leste min første Kay Scarpetta-roman i 1996. Min andre leste jeg i 2006 i løpet av en særs sedat ferie i ingenmannsland* i Kroatia. Og da ble jeg lettere hekta. "Red Mist" er så vidt det er meg bekjent den siste Scarpetta-romanen til Cornwell. 
* Ingenmannsland = Jeg kommer ikke på navnet til den vesle landsbyen hvor jeg leide en ferieleilighet. Jeg husker bare at jeg hadde ingen naboer, bodde rett ved havet, dagene bestod av å ligge i sola og lese bøker og kveldene av Scrabble-spilling. 


6. Filthy English - Peter Silverton
Denne kjøpte jeg hovedsaklig på grunn av omslaget. Det er fullt av bannord! Hi hi hi. Men spøk til side, det er faktisk en bok som tar for seg historien til banning. 

7. By Heart - Edited by Ted Hughes
Mennesker som kan sitere dikt vekker alltid beundring hos meg. Jeg vet ikke hvorfor. Dessuten har jeg en hypotese om at mennesker som livnærer seg på å lære ting utenat, f.eks. skuespillere, er mindre utsatt for degenerative nervesykdommer. Så jeg lærer av og til dikt utenat. Dette er en bok som inneholder et utvalg dikt som Ted Hughes synes man bør kunne utenat. I tillegg leser jeg gjerne lyrikk. Som språkakrobat på amatørnivå er det alltid noe jeg kan lære av de proffe. 


8. Oxford Dictionary of English
Denne har jeg ønsket meg lenge. Det er ikke det at jeg ikke har nok ordbøker som det er, det er bare at jeg trengte den. Boka stod nemlig i hylla og tittet på meg med "hundevalp-øyne" ... store, våte hundevalp-øyne ... Og med over 350 000 ord, så har jeg garantert nok å beskjeftige meg meg de neste årene.

9. Oxford Thesaurus of English
Denne stod ved siden av "hundevalpen". Og har lenge vært på ei milelang ønskeliste over ting jeg gjerne vil ha, men egentlig ikke trenger. 

Sånn, det var altså dagens byttehandel med Berlins handelstand. Jeg er strålende fornøyd, selv om rusen snart vil gi seg og jeg havner tilbake på skråplanet, og begynner å lete etter mitt neste litterære heroinskudd atter en gang.


Noe annet jeg også har lært i dag omhandler mat. Siden jeg er noe skeptisk til LCHF-kostholdet grunnet det relativt høye inntaket av fett, har jeg spist i henhold til PMSF (protein modifisert sparende faste) den siste måneden. Ikke at jeg trengte en vektnedgang, men mest for å bevise selvdisiplin ovenfor meg selv. At jeg har tatt av sju kilo er bare en kjekk "bivirkning". Buksene føles ikke som pølseskinn lengre, skjortene spriker ikke som pornostjerner i knappestolpene, og bukflesket henger ikke over bukselinningen som om jeg var en hudfarget Michelin-mann. 
Men for å komme tilbake til i dag. I dag hadde jeg en såkalt karbo-dag. Det vil si, jeg kan spise og drikke hva enn jeg har lyst på. Og det har jeg gjort. Smågodt, pommes frites, iste, hveteboller. Og gjett om jeg ble dårlig. Er fortsatt styggkvalm. Og har følgelig lært at amok-inntak av fett og karbohydrater ikke kan være særlig bra for legemet. Så nå gleder jeg meg til i morgen. Da blir det ovnsbakt torskefilet med masse grønnsaker til middag, fulgt av litt bær til dessert. Jummi!


Ha en herlig søndag.

20120526

Bibliofili

Det finnes mange type mennesker. Man kan i pseudovitenskapelig øyesmed kategorisere disse mennesketypene etter alt mulig. Som for eksempel deres gjøren og laden når de er borte på besøk. Jeg tror den meste kjente typen er "Sniktitterne på badet". Du vet - de som sniktitter i skap og skuffer på badet ditt. Her er man nemlig uforstyrret - bad hhv. toalett er jo et avtrede for heller private gjøremål. Og litt uforskammet romstering i vertskapets hygieneartikler og alt annet man har på badet. De mest dristige av disse "Sniktitterne på badet" innrømmer indirekte til romsteringa i form av kommentarer som typ "Å, den parfymen din lukter så godt, så jeg prøvde den just nå som jeg var på toalettet." . At parfymeflaska står helt innerst i badskapet, nevnes det ikke et ord om. Men nå vet du for sikkert at venninna di - eller kanskje venninna til venninna di (som du overhodet ikke kjenner) - har ransaket badet ditt. 

Jeg - til tross for en milelang liste med lyter og feil - er ikke en "Sniktitter på badet". Jeg vet til dags dato ikke hva venninnene mine har i badskapene sine. Men jeg vet hva de har i bokhyllene. For jeg tilhører kategorien "Bokhyllesniktitterne". Og i samme åndedrag kan jeg vel innrømme at jeg ofte tar meg i å bedømme vertskapet etter hva som står i bokhyllene. Hvis de overhodet har bokhyller da. Sistnevnte vertskap gjør meg alltid usikker og undrende på hva det er slags mennesker jeg besøker. 

For jeg elsker bøker. Hvis man ser bort i fra badet mitt, finner man bøker i samtlige rom i leiligheta mi. Og samlinga bare vokser og vokser og vokser. Fordelen med et relativt stort utvalg i ymse litteratur er at mine overnattingsgjester som oftest finner noe som kiler interessen deres. Hvilket igjen betyr at jeg slipper å underholde dem. Her i heimen finner du nemlig det meste. Fra Shakespeare til Tommy og Tigern (hhv. Calvin and Hobbes). Fra bøker vedrørende engelsk grammatikk til kvantefysikk. Ayn Rand står og smiler ved siden av Dante Aligheri og Roger Penrose. Filosofihistorie ved siden av diverse litteratur om seriemordere. "Ringenes Herre" omringes av "Bestialitetens historie" og "The Norton Anthology of Poetry". Hunter S. Thompsons "Fear and Loathing in America" deler hylleplass med det meste av Richard Dawkins og Nemi. De fleste klassiske litterære verk finnes her, like mye som det finnes bøker på alle mulige temaer som kalligrafi, matematikk, tysk historie, skikk og bruk, anatomi, astronomi, økonomi, biologi, kjemi, fysikk, lingvistikk, kosmetikk, broderi, origami osv. 

Og skulle besøket mitt ha litt sære interesser, er det óg et vingespenn hva nisje-litteratur angår. Kan jeg friste med hvordan vektløshet påvirker menneskets fysiologi? Eller en håndbok for lesbiske? Kanskje ei hel bok om alfabetets utvikling? 


Så, siden jeg er så glad i bøker, tilbrakte jeg dagen i dag på en av mine favorittbutikker her i Berlin - Dussmanns i Friedrichstrasse. De har et relativt greit utvalg i engelskspråklig litteratur. Det vil si, "relativt greit nok utvalg" betyr ikke at jeg ikke finner noe der. Tvert i mot. Kunne sikkert ha kjøpt halve butikken - men det hadde blitt litt tungt å bære hjem. 


Sommerlektyren min per 26. Mai 2012 er følgende:


1) The Unfolding of Language - Guy Deutscher 
Omhandler språkets utvikling, hvordan vi gikk fra gutturale stønn til setningskonstruksjoner som innehar en komplisert grammatikk, et enormt ordforråd, og nyanseforskjeller i meninga av et og samme ord (bare tenk på alle meningene ordet "vær" har på norsk)


2) Inside of a Dog - Alexandra Horowitz
Jeg elsker hundevofser. Nå skal jeg lese om de. Kommer sikkert til å kidnappe en kjøter til slutt. 

3) Them: Adventures with Extremists - Jon Ronson
Tidligere i vinter leste jeg "The Psychopath Test" av samme forfatter. Denne boka derimot, omhandler ekstremister. Og jeg kan jo til tider være ganske ekstrem. Som når jeg sniktitter i bokhylla di for eksempel. 

4) Bad Science - Ben Goldacre
Denne boka tar et oppgjør med en del av den mer spekulative delen av bl.a. medisinen - homeopati - og annen nonsens.


5) The Science of Love and Betrayal - Robin Dunbar
Som noen som har elsket og tapt, syntes jeg at denne boka burde være pliktlektyre. I alle fall for meg. 

6) Why is Q Always Followed by U?" - Michael Quinion
En bok som tar for seg en rekke idiomatiske/sosiolektiske uttrykk og slangord i det engelske språkrom og deres etymologi. 

Sånn, nå skal jeg gi meg bøkene i vold og rett og slett storkose meg. Og litt senere blir det taco-salat. Ha en fortreffelig lørdag!

 

Whitsuntide

Whitsuntide er det engelske ordet for pinse (og ja, jeg vet at man også bruker Pentecost - men jeg synes Whitsuntide høres finere ut).

Sånn, nå har dere lært det. 

Fredagskveld og her sitter jeg da. Har sittet og bladd gjennom en masse gamle bilder. Savner Madrid, Trogir, Venezia. Savner Perugia, Isle of Skye, New York. Savner Houston (!!!), Austin, Boston, . Savner Salzburg (men ikke Suppegjøken), Luxor, . Savner München, Stockholm, Aberdeen. Savner Passau, Geneve, Amsterdam. Savner hoteller jeg har overnattet på. Lukta på Sofitel i München. Frokost på terrassen ved Villa del Sogno. Strandlinja til Grand Hotel Heiligendamm. Badet på Paramount Hotel, NY. Den kalde nype-teen på et eller annet hotell i Egypt. Solterrassen på Hotel Urban, Madrid. 

Fjernlengsel.


Buhu. 


Siden Suppegjøken i Salzburg enda ikke har fått seg til å sende bl.a. kameraet mitt til Berlin (det er "jo" bare fem måneder siden det ble slutt), kan jeg dessverre ikke flotte meg med bilder over dagens shoppegalskap. Man får bare ta meg på ordet. 


- Chanel leppestift i 124 Lotus Rouge (fordi jeg har en million røde leppestifter og alltid trenger flere)
- Chanel Mat Top Coat 
- MAC øyenskygge i Brulé (fordi den jeg allerede har synger på siste verset)
- MAC falske øyenvipper # 33 (sovnet av i ladevinsrus med de forrige på, og da jeg våknet ... vel, det var ikke særlig lurt ... )
- Yankee Candles duftlys i ymse utførelser (fordi jeg ikke fant de jeg ville ha fra Baobab)
- en masse stæsj fra Dermalogica (HEH HEH HEH! Som stamkunde hos verdens beste Martina betyr dette også at jeg får produktene til innkjøpspris)
- en eller annen helt enkel grei og grå genser fra "Greta & Luis"
- masse lysegrått garn i fineste merino kvalitet. Kommer bare til å ta en følt evighet å få strikket ferdig skjerfet med pinner nr. 2,5 og 150 masker. 
- kjedelige ting som oppvaskmiddel og deodorant
- og en masse, masse musikk fra iTunes (typ Glasvegas, Barbra Streisand - yup, I'm not afraid to admit being a faghag, Lana Del Rey, Editors, Kent)


Sånn, nå skal jeg storkose meg med Jeremy Bretts tolkning av Sherlock Holmes. Hvilke andre Holmes tolkninger åpnet med kongekommentaren "Well I can highly recommend a seven percent solution of cocaine"?!?

 

20120423

Tung

Tung i kroppen
Tung i hodet
Tung i ræva
Tung dag i dag

Da vekkerklokka ringte halv åtte i dag tidlig, inngikk jeg et meget nært og intimt forhold til slumreknappen. Det varte frem til klokka ni. Da brøt vekkerklokka forholdet, og jeg ble liggende i senga og lure på hva jeg hadde gjort galt. Og ble tung til sinns. 

For jeg hadde jo tenkt å begynne denne uka med all verdens gode forsetter. Deriblant å starte mandagsmorgen med trening. Uten et helt kobbel herremenn som var vitner til min selvforskyldte sosiale fornedrelse på treningsstudioet sist uke. 
Men i dag var rumpa tung. Så jeg ble hjemme. Og bestemte meg for å ta vårrengjøring. 

Nå har jeg svirret rundt her i noen timer. Jeg danser ikke noen vaskebøtteballett. Jeg tramper skurekostmarsjen. Og spiller støvsugertrompet. Og har sikkert inhalert nok løsemidler til at hjernen kommer til å flyte ut gjennom nesa og ørene i kveld. I allefall har alle disse kjemikaliene resultert i at jeg nå svirrer rundt her som en kolibri på LSD og amfetamin. 


Derfor går jeg og legger meg nå. Fordi jeg er tung i hodet. 

Og fordi i dag er en tung dag. Den blir sikkert bedre i morgen.

20120419

Du vet det er ikke helt din dag når ...

... du sitter på treningsstudioet og noe i kroppen din skjer. Sånn. Helt. Plutselig.


Altså, jeg er en relativt matglad person. Jeg spiser alt - og alt går i grisen. Og apropos grisen - når skal tyskerne begynne å selge ostepølse med bacon? Det er alltid det første jeg spiser når jeg kommer til Norge. Med masse sennep på. Slik at jeg har sennep i hele grisetrynet etterpå. Glad og mett. 
Men - jeg er dessverre utstyrt med en bøllemage. Uten at årevis med utredninger og gastoskopier, endoskopier, og coloskopier har kunnet gi meg en diagnose. Så jeg har lært meg å leve med det. Og pappa har lært at når jeg sier "Stopp!" når vi er på biltur, så har han sporenstreks med å stoppe. Hvis ikke går det ille. Og tro meg, han forbarmer seg over datteren sin når hun sitter med rompa bar i en snøskavl i Helligskogene ved finskegrensa, mens følt halve Nord-Norge kjører forbi på vei til Kilpisjärvi for påskehandel. (Ok, det var bare fire, fem biler - men dog).


Siden jeg som sagt er matglad, ble det til at jeg etter jul tok et tak i pølse ... nei, nakkeskinnet på meg selv og begynte å trene. Og det har vært både moro og givende. Helt til i dag. 


Treningsstudioet hvor jeg går har en ganske høy andel homofile medlemmer. Og det er derfor jeg går der. Herrene er overhodet ikke interessert i meg utover det platoniske, og jeg har masse fint å titte på mens jeg puster og peser. For det meste peser. 
Så der sitter jeg altså. På "Abdominal crunch"-apparatet. Og tar i som bare juling. Det eneste jeg konsentrerer meg om er at jeg puster riktig. Inn når jeg strekker kroppen, ut når jeg bøyer. Jeg er omgitt av Fernando og Hernando, Carlo og Mario, Rodriego og Marco, homo og homo og homo (og steikande flotte menn hele hurven). 

Og så - midt i andre settet med sit-ups fra helvete, kommer den første kolikkria. Kaldsvetten brer om seg som en arg snøstorm. Og jeg tenker "Hmmm, tro om jeg klarer å gjøre ferdig settet mitt før jeg MÅ på do?". Så jeg fortsetter. De neste tre sit-ups'ene går bra. Men så, i det jeg tar den fjerde, merker jeg at NU jävlar, nu går det inte bra. Alls. Noe har meldt sin ankomst. Og det er ikke bare det faktum at det er en prekær nødvendighet om at jeg fort som lynet må oppsøke nærmeste toalett. Neida, jeg har faktisk tatt i så ille at jeg har gjort i buksa. Det er dèt som har meldt sin ankomst. Jeg har bæsjet meg ut. Jeg har pommelommet. "E' har skjete meg ut!". 


Så jeg beinflyr til nærmeste toalett. Og ber om at veggene er lydtette i det et fekalt fyrverkeri smeller og knaller ned og oppover veggene på toalettskåla. Fy faen så pinlig. At jeg til tider er full av dritt vet jeg, men jeg trenger ikke denne bokstavelige bekreftelsen på just det. 


Og så er jeg ferdig og følelsen av salighet inntrer. Nirvana. Verden er bare blomster, sol, glede, sommerfugler, og ostepølse med bacon og masse sennep på. 


Inntil jeg går tilbake til apparatparken og samtlige blikk fra Fernando og Hernando, Carlo og Mario, Rodriego og Marco minner meg på at jeg faktisk har dritt meg ut. 


Dette var så absolutt ikke min dag.



 

20120402

Å nei ...

... hvor ble det tøffeste innlegget jeg noengang har skrevet av? Jeg hadde jo til og med skrevet det på diktform. Notis til meg selv: Ikke skriv innlegg fra iPhone når du faen ta ikke er i stand til å håndtere en ellers ganske enkel teknologi.

Just nå sitter jeg foran TV-en og venter på Inspektør Morse. Er oppe i det høye nord for å hærta fjellheimen med et par gamle treski fra 30-åra, min lille røde ryggsekk fra barnehagens fordums dager, og matboksen i blekk med løve på. Er nesten ferdig med årets påskekrim, er allerede matlei, og i stedet for å være ute i det fine været, har jeg tilbrakt de to siste dagene med kryssordløsning og arbeid. Men i morgen - DA skal jeg ut. Tror jeg. Hvis det ikke er for kaldt da. 

Men nå er det Inspektør Morse. Her gjelder det å ivareta de få stunder hvor jeg er dronning over fjernkontrollen. 

God natt!

 

20120322

Error ...

Altså: Jeg har klart å ødelegge surfepinnen til edb-maskina mi. Så inntil jeg får ordnet meg en annen hhv. kommet opp med ei alternativ løsning, kan dere bare gå og legge dere igjen. Jeg skal nok få vekket dere mere opp enn Åge Samuelsen på et vekkelsesmøte. Så schlapp helt av!

Forøvrig har jeg ikke vært full i det siste.

Og en annen ting: Etter at jeg begynte å trene i midten av Janyar har jeg gått ned to kilo, men det som er skikkelig skøy er at jeg passer inn i mine gamle olabukser. For to måneder siden fikk jeg de ikke over ræva en gang. STOOOLT AV MEG SELV NÅÅÅ!

20120308

Sotteseng

Hipp hurra for oss flotte og sterke kvinner! 

- Det var hele mitt bidrag til kvinnedagen. Jeg ligger på sotteseng og tror at jeg kommet til å møte mitt endelikt hvert eneste øyeblikk nå, så jeg har ikke tid til å springe rundt i demonstrasjonstorg og brenne mine La Perla-BH'er. Jeg har i løpet av den siste uka hostet på meg ikke bare en sex-pack, men en ten-pack av magemuskler. Beklageligvis befinner de seg alle under ti centimeter vinterspekk.

Siden jeg er belemret med en viral luftveisinfeksjon, er jeg usedvanlig kjedelig for tiden. Jeg pendler mellom seng, jobb, apotek, seng, jobb, apotek, seng, jobb, apotek. Mer spennende blir det ikke - hvis man ser bort i fra at jeg tilbringer mine siste timer med å spille iAssociate 2 og nå er et råskinn på assosiasjoner. 
Og da jeg er nærmest hellig overbevist om at jeg skal tygge torv i umiddelbar fremtid, har jeg skrevet postkort til han jeg i det siste har hatt som lørdagsdate, og bedt ham om for en gangs skyld å pleie sitt syke, ja dødssyke, norske bekjentskap. Nå gjenstår det bare å se om dèt skjer da.

Hadde det ikke vært for at jeg just nu befinner meg i en heidundrende kodein-rus, skulle jeg selvsagt ha fortalt en og annen røverhistorie om rølpefyll og herjing. Men hodet har tatt kvelden, og snart skal kroppen følge etter. Med andre ord: God natt!

20120301

Våren kommer ...


... og selvsagt gleder jeg meg til det. Spise vårens første iskrem. Sitte i sola med solbriller på og sniktitte på kjekke menn i Berlins homsestrøk. Drikke hvitvin midt på dagen og bli lidderlig og full og fæl. Men først må jeg altså kjempe meg gjennom et djevelskap av en vårforkjølelse som kom snikende på meg natt til igår. TYPISK at jeg skulle bli syk rett før helga, siden jeg har tenkt meg på stevnemøte lørdag med denne karen:


Han er litt kjekk, eller hva? Han heter Bjørn ...


Og så kan kanskje Bjørn og jeg ta bilen og kjøre oss en tur ...




Men èn ting er sikkert. Vi skal definitivt ikke til Usedom. Der var jeg nemlig i fjor, og fikk livsvarig innreiseforbud. Det begynte egentlig helt normalt:




Jeg var på Usedoms eneste restaurant med Michelin-stjerne(r). Jeg husker per i dag hverken navnet på establissementet eller akkurat hvor mange stjerner det hadde, men det er heller ikke viktig. Jeg så nok stjerner dagen etterpå uansett. 
Som sagt, jeg var på restaurant. Og spiste god mat. Og drakk vin. Mere vin. Masse vin. Og så sjanglet jeg til hotellbaren. Og drakk en coctail. En til. Enda flere. Maaange. Hvilket overhodet ikke hjalp på den plutselig inntredte balansesvikten. Men akkurat det utgjorde ikke noe større bekymring for mitt vedkommende i dèt øyeblikket. For jeg var nemlig ihuga tent på å utfolde meg selv som sangstjerne. Kom igjen - jeg bor tross alt i Schlager-landet über alles, så derfor burde det jo være plass for meg også. For helve ... 
Men - vi har alle våre 15 minutter i rampelyset (i dette tilfellet heller ei laterne ute på en terrasse) - så etter at jeg hadde musikalsk ramponert alt av tysk Schlager-gods jeg kan, fløy et vindu opp, og ei bitterfitte skrek og bar seg og ba meg snarest om å holde munn. Jeg ba henne om å snurpe igjen smella si og utvise et snev av respekt for oss utøvende kunstnere. Og så fikk jeg beskjed av bartender Herr Munch om å være så snill og trekke inn i lokalet. Han - til tross for en slående likhet med Heinrich Himmler - klarte å lure meg til det med løftnader om servering av enda mere trylledrinker. 
På et eller annet tidspunkt måtte jeg ha fornærmet Herr Munch ved å ha fortalt ham hvilken påfallende likhet han hadde utseendemessig med Hitlers høyre hånd, for med ett fikk jeg ingen coctails mer, og var på vei tilbake til hotellrommet. Der spiste jeg tydeligvis lakris:




Som sagt - jeg fikk innreiseforbud til Usedom etter dette besøket. Etter å ha plaget livet av de lokale innbyggerne med tonedøv skråling, måtte jeg jo bare i god, gammeldags rock'n'roll stil herje hotellrommet. Greit, jeg pælma ikke TV-en ut vinduet. Men alt annet som jeg klarte å lure gjennom tak-vinduet ble overlatt tyngdekraften og et fall fra fjerde etasje. Flasker, kjeks, håndduker, lakrisbåter, puter, diverse kataloger, sigaretter, osv. Jamfør bildet hadde jeg det visst ustyrtelig morsomt i en av "Den Onde Damens" større hærverksbetonte utfoldelser. 




Og så kom søndagen. Med selvforskyldt midlertidig hjernehinnebetennelse tuslet jeg ned til frokostsalen. Etter å ha rasket med meg en Homer Simpson tilfredsstillende porsjon av buffeten, gikk jeg ut på terrassen. Oi. Der så det ut, gitt. I dagslys så nattens gjerninger alt annet enn morsomme ut. Altså, for meg var det jo fortsatt morsomt. For de som måtte rydde opp etter meg garantert ikke. Uuups.




Siden Usedom ikke akkurat kan betegnes som en metropol, tok det neppe lokalbefolkninga lang tid å finne ut hvem som var urokråka bak det største hærverket stedet hadde sett siden krigens dager. Det var bare ett å gjøre. Kaste seg i bilen. Og svi dekkgummi ut av byen og tilbake til Berlins lune favn. 


Men alt dette var som sagt siste sommers synder. Nå stor en ny vår og sommer for døren - nye lodd, nye gevinster. Og sikkert nye fyllehistorier. God natt.

20120228

TITT TEI!!!


Næmmen se - der er trollkjerringa tilbake. Sint som et nordnorsk uvær og full av ondskap. 

Som Den Onde Damen akter jeg ikke å beklage mitt fravær. De som kjenner meg vet hvorfor jeg ikke har bedrevet verbal-diare; de som ikke kjenner meg får lese om det i min nært forestående selvbiografi. Alle publiserer jo sin egen selvbiografi i dag, selv om de knapt nok er ferdig med bleiestadiet. Og beklager - hvilke store livsvisdommer kan en 22-åring tilføre meg - MOI?!? Jeg derimot, er jo nærmere hundre år gammel og stappfull av alskens navlebeskuende pisspreik pakket inn i fin språkdrakt. 

Uansett så vil jeg hilse litt ekstra til verdens beste Line, som sendte meg en slik fin mail på Facebook, og med sine fine ord lurte meg tilbake hit. Hun er faktisk det eneste mennesket i mitt bekjentskapskrets som faktisk vet hva tesselasjoner er - og det står det respekt av. 


Akkurat i dag er jeg litt sint. Eller skikkelig rasende for å være unntaksvis ærlig. Denne gangen er det tilfeldigvis ikke han der lange slasken nevnt i tidligere innlegg som utsettes for min omnipresente vrede, men heller en liten selvforherligende slask som tror han er Guds gave til menneskeheten. Men det er greit. Hvis det er krig og elendighet han vil ha, så trenger han ikke be meg to ganger. 


Ellers er livet her i Teutonia slettes ikke så verst. Jeg er ekstremt singel - og nyter denne tilstanden for første gang på mange år. Jeg trener og jobber og trener og jobber. Men frykt ei - jeg kommer ikke til å gå fotballfrua i næringa. Men at det kanskje dukker opp et eller annet innlegg fra mitt alter ego "Slåballkjærringa" en eller annen gang i fremtiden skal man ikke se bort i fra. 


Og med det velger jeg å avslutte. For i dag. May the Force be with you. YAY!