20120419

Du vet det er ikke helt din dag når ...

... du sitter på treningsstudioet og noe i kroppen din skjer. Sånn. Helt. Plutselig.


Altså, jeg er en relativt matglad person. Jeg spiser alt - og alt går i grisen. Og apropos grisen - når skal tyskerne begynne å selge ostepølse med bacon? Det er alltid det første jeg spiser når jeg kommer til Norge. Med masse sennep på. Slik at jeg har sennep i hele grisetrynet etterpå. Glad og mett. 
Men - jeg er dessverre utstyrt med en bøllemage. Uten at årevis med utredninger og gastoskopier, endoskopier, og coloskopier har kunnet gi meg en diagnose. Så jeg har lært meg å leve med det. Og pappa har lært at når jeg sier "Stopp!" når vi er på biltur, så har han sporenstreks med å stoppe. Hvis ikke går det ille. Og tro meg, han forbarmer seg over datteren sin når hun sitter med rompa bar i en snøskavl i Helligskogene ved finskegrensa, mens følt halve Nord-Norge kjører forbi på vei til Kilpisjärvi for påskehandel. (Ok, det var bare fire, fem biler - men dog).


Siden jeg som sagt er matglad, ble det til at jeg etter jul tok et tak i pølse ... nei, nakkeskinnet på meg selv og begynte å trene. Og det har vært både moro og givende. Helt til i dag. 


Treningsstudioet hvor jeg går har en ganske høy andel homofile medlemmer. Og det er derfor jeg går der. Herrene er overhodet ikke interessert i meg utover det platoniske, og jeg har masse fint å titte på mens jeg puster og peser. For det meste peser. 
Så der sitter jeg altså. På "Abdominal crunch"-apparatet. Og tar i som bare juling. Det eneste jeg konsentrerer meg om er at jeg puster riktig. Inn når jeg strekker kroppen, ut når jeg bøyer. Jeg er omgitt av Fernando og Hernando, Carlo og Mario, Rodriego og Marco, homo og homo og homo (og steikande flotte menn hele hurven). 

Og så - midt i andre settet med sit-ups fra helvete, kommer den første kolikkria. Kaldsvetten brer om seg som en arg snøstorm. Og jeg tenker "Hmmm, tro om jeg klarer å gjøre ferdig settet mitt før jeg MÅ på do?". Så jeg fortsetter. De neste tre sit-ups'ene går bra. Men så, i det jeg tar den fjerde, merker jeg at NU jävlar, nu går det inte bra. Alls. Noe har meldt sin ankomst. Og det er ikke bare det faktum at det er en prekær nødvendighet om at jeg fort som lynet må oppsøke nærmeste toalett. Neida, jeg har faktisk tatt i så ille at jeg har gjort i buksa. Det er dèt som har meldt sin ankomst. Jeg har bæsjet meg ut. Jeg har pommelommet. "E' har skjete meg ut!". 


Så jeg beinflyr til nærmeste toalett. Og ber om at veggene er lydtette i det et fekalt fyrverkeri smeller og knaller ned og oppover veggene på toalettskåla. Fy faen så pinlig. At jeg til tider er full av dritt vet jeg, men jeg trenger ikke denne bokstavelige bekreftelsen på just det. 


Og så er jeg ferdig og følelsen av salighet inntrer. Nirvana. Verden er bare blomster, sol, glede, sommerfugler, og ostepølse med bacon og masse sennep på. 


Inntil jeg går tilbake til apparatparken og samtlige blikk fra Fernando og Hernando, Carlo og Mario, Rodriego og Marco minner meg på at jeg faktisk har dritt meg ut. 


Dette var så absolutt ikke min dag.



 

6 kommentarer:

  1. HA HA HA JEG TROR JEG DØØØØØR

    Fantastisk artig, nei, å drite på draget noen ganger må vel kanskje til?

    SvarSlett
    Svar
    1. Joda, om tre-fire år kommer jeg også til å le av denne skit-historia. Akkurat nå er jeg mer i tvil om når jeg bør gå på treningsstudioet igjen for å slippe å møte alle menneskene som var der i går.

      Og ja, det er greit å drite på draget - men det får da være måte på driting ;o)

      Slett
  2. Gurimalla! Nå gliser jeg og har litt dårlig samvittighet for at jeg gliser og deretter sender jeg mentale bølger av sympati.
    Og tenk at noe sånt skal skje med sånne flinke, onde damer som faktisk har begynt å trene, da!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hi hi hi, du trenger ikke ha dårlig samvittighet kjære - skadefryd er og en fryd, heter det jo. Flink og flink til å trene ... i dag ga jeg jamt faen. Jeg bare orket ikke.

      Klemmer til verdens beste Malin

      Slett
  3. Ha ha, DRITBRA!!! Du får no sagt det du. Eg ser det tydelig for meg. :D
    Har nettopp hatt fire dager med den sorten nettopp. Dreit meg ut opptil flere ganger. Var heldigvis alene hjemme.
    Så ingen sol, glede og blomster etterdobesøkene, men det gikk da over til slutt.
    Line

    SvarSlett
    Svar
    1. Uffda, får håpe det har gitt seg nå da. Og ja, av og til kan det være veldig greit å være alene hjemme når tarmer og mager går berserkergang.

      Bjøinnklæmma!

      Slett